Av Sofie Prestegård
– No må vi ete opp overproduksjonen her, sier en smilende landbruksminister og deler ut lunkne wienerpølser til partifeller på Frps landsmøte. Om en knapp uke leverer staten sitt tilbud til bøndene i årets jordbruksoppgjør.
Da skal de svare på bondeorganisasjonenes krav om 1,83 milliarder kroner i årets oppgjør.
Les om kravet her: Bøndene krever 1,83 milliarder i jordbruksoppgjøret
Selvstendige
Det er ganske langt fra Frps landbrukspolitiske drøm. Partiets program slår fast at de ønsker å gradvis avregulere jordbruket, og i takt med dette redusere overføringene.
– Er det et mål at bøndene skal klare seg selv?
– Ideelt sett: ja. Ideelt sett vil enhver næring som er mest mulig markedsbasert være bra, også i landbruket.
Men tror landbruksministeren det kommer det til å skje? Nei.
– Det vil alltid være et mål at selvstendige næringsdrivende skal klare seg uten overføringer, men jeg har vanskelig for å se at Norge som eneste land i Europa skal være uten noen form for overføringer, sier Dale.
Landbruksministeren mener samtidig at Frp har klart å dra landbrukspolitikken i sin retning, hvor bonden er mindre avhengig av staten.
– Det er ikke tvil om at vi har klart å øke matproduksjonen de siste årene uten at subsidieandelen har fulgt etter. Det gjør at vi produserer mer mat per subsidiekrone nå enn vi gjorde før.
Ifølge partiets program er målet å gi jordbruket fullstendig «næringsfrihet». Også Jeløya-plattformen slår fast målet om at inntekter for bonden i størst mulig grad hentes fra markedet.
Ikke akkurat i tråd med fremtidsmålene til Norges Bondelag, som vektlegger at økte budsjettoverføringer er nødvendig for å øke matproduksjonen og rekrutteringen til yrket.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
– Lavt konfliktnivå
Litt ulike virkelighetsoppfatninger der altså. I fjor ble det protester i gatene og Stortinget overtok styringen da jordbruksoppgjøret brøt sammen. Men Dale mener derimot de siste oppgjørene har vært rolige.
– Konfliktnivået i jordbruksoppgjørene hittil har vært veldig lavt, sier Dale.
Han viser til at staten de siste fire årene signert avtaler med bondelagene to ganger.
– I fjor gikk saken til Stortinget, som bevilget 50 millioner kroner mer enn regjeringen la på bordet, og vi ble enig med jordbruket etter det om fordeling. Så av tre av fire år har vi vært enig om innretning og basert oss på stortingsflertallet, sier Dale.
– Hva er forventningene til årets forhandlinger?
– Forventningene i år er at vi bidrar til å finne en løsning og jeg håper jordbruket gjør det samme.
Varsler kutt
Dale mener økte tilskudd til jordbruket gir overproduksjon og lavere inntekter for bonden.
Tall fra budsjettnemnda viser at sauebøndenes inntekter falt 27 prosent fra 2015 til 2018, til tross for at tilskuddene til saueproduksjon økte i samme periode.
Dale har tidligere uttalt til NTB at han mener svin, egg og melkeproduksjonen har tilsvarende utfordringer.
Det er budsjettnemndas tall som ligger til grunn for jordbruksoppgjøret.
– Betyr det at det må gis mindre tilskudd fra staten?
– På sauebruk må vi nok det, sier landbruksministeren.
Han utdyper:
– Vanligvis henter bøndene 30 prosent av inntektene i overføringer fra staten og 70 prosent fra markedet. Sauebøndene henter 70 prosent i overføringer fra staten.
– Hvordan burde den fordelingen vært?
– Det gir jeg ikke fasit på nå. Men det i hvert fall sånn at markedet nå ikke klarer å få utløst denne produksjonstilpasning fordi subsidieandelen er så høy. Så vi må nok vurdere å redusere subsidieandelen til bøndene for at inntektene skal gå opp, sier Dale og oppsummerer:
– Kutt i tilskudd til sauebønder kan gi høyere inntekt til sauebønder.
Staten legger fram sitt tilbud 4. mai.
