Innenriks

Slik takler naboene våre innvandring

Arbeiderpartiet skal fornye politikken sin ved å se til Sverige og Danmark. I dag møter Jonas Gahr Støre sine skandinaviske kollegaer i Stockholm.

Ap-leder Jonas Gahr Støre skal de neste dagene blant andre møte Sveriges statsminister Stefan Löfven fra Socialdemokraterna og den danske opposisjonslederen Mette Frederiksen fra Socialdemokratiet for å utveklse erfaringer. Her er de tre under et frokostmøte for ett år siden.

Alle LO-organisasjonene og alle de sosialdemokratiske partiene i Norden samles i dag til SAMAK-konferansen i Stockholm. Det kan gi det norske Arbeiderpartiet en ypperlig mulighet. Aps innvandringspolitiske talsperson Masud Gharahkhani har nemlig sagt at Ap bør søke inspirasjon hos sine danske og svenske søsterpartier i fornyelsen av sin innvandringspolitikk. I forrige uke kom han med flere omdiskuterte utspill, blant annet uttrykte han til Dagsavisen at han vil begrense innvandringen til Europa mest mulig.

Les saken her: Ap: Innvandringen til Europa må begrenses mest mulig

Strammere i Sverige

Men hvordan er innvandrings- og integreringspolitikken i våre naboland?

I Sverige, hvor Socialdemokraterna styrer, har de tradisjonelt sett hatt en liberal innvandringspolitikk. Nå er også Socialdemokraterna tydelige på at de mener at flere EU-land må ta imot flere flyktninger, og at hele EUs flyktningpolitikk må reformeres.

Etter at de høsten 2015 tok imot drøyt 162.000 asylsøkere, og så behov for å stramme inn.

Sverige strammet da inn reglene for familiegjenforening, ved å blant annet legge til krav om boligstandard og evne til å forsørge seg selv. Svenskene innførte også en hovedregel om midlertidig opphold til enslige mindreårige asylsøkere.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Flørter med velgerne

Den svenske migrasjonsforskeren Joakim Ruist ved Handelshögskolan i Göteborg har inntrykk av at det er få av innstrammingene i Sverige på familiegjenforening som har hatt effekt.

– I gjennomsnitt er det hver tredje flyktning som henter et familiemedlem til Sverige. Derfor vil slike innstramminger uansett ha begrenset effekt om man ønsker å begrense innvandring, samtidig som det gjør situasjonen verre for dem som blir berørt av endringene. Slike innstramminger innføres for å flørte med velgerne, og gi inntrykk av at man gjør noe på feltet, hevder Ruist.

Det han mener fikk en umiddelbar effekt i Sverige i 2015/2016, var ID-kontrollen på Øresundsbroen.

– Da kontrollen opphørte i mai 2017, skjedde det nesten ingenting. Det viser at det å stenge broen ga en signaleffekt som var varig, mener Ruist.

– Ligner Dansk Folkeparti

I Danmark er det det blå partiet Venstre som regjerer, mens Aps søsterparti Socialdemokratiet er det største opposisjonspartiet. Forsker Martin Lemberg-Pedersen ved Global Refugees Studies på Aalborg universitet forteller at mye har skjedde med Socialdemokratiets innvandringspolitikk etter at de tapte valget i 2015.

– Da bestemte de seg for å snu politikken sin vekk fra internasjonale løsninger gjennom EU og FN, og heller tilsynelatende legge en hovedstrategi hvor de er tett opp til Dansk Folkeparti i innvandringspolitikken. De har tatt ekstremt store steg siden 2015, mener Lemberg-Pedersen.

Dansk Folkeparti er ifølge Store Norske Leksikon et høyrenasjonalistisk parti.

Les også: Strammer inn over hele Europa

«Danske verdier»

I likhet med svenskene mener Socialdemokratiet at det europeiske asylsystemet ikke fungerer lenger. På integreringssiden vektlegger partiet framhevelsen av «danske verdier», og startet nyåret med et utspill hvor de sier de vil bekjempe parallellsamfunn. Blant forslagene er pålegg om utdannelse av hjemmeværende innvandrerkvinner og «strategisk nedriving av boligblokker», ifølge partiets nettsider.

Partiet støttet også flere av hastetiltakene Danmark innførte i 2015/2016. Blant innstrammingene var den omstridte «smykkeloven». Den ga politiet rett til å konfiskere kontanter og verdier på grensen.

Asylankomstene til Danmark har falt, men det kan ikke uten videre linkes til de danske innstrammingene mener Lemberg-Pedersen.

– Fallet i ankomster synes heller å henge sammen med samarbeidet mellom libyske og egyptiske militser og den tyrkiske regjeringen, samt grensegjerdene fra Balkan til Østerrike, og ID-kontroller i flere europeiske land. Så alle europeiske land, spesielt i Nord-Europa har sett fallende ankomster, sier han.

Resultatet av den omstridte smykkeloven er etter to år at kun 174.000 kroner er konfiskert, og ingen smykker.

Les også: Her er asylsøkernes «smykker»