Enda en høvding har falt fra

Det tynnes i rekken av Arbeiderpartiets fremragende lederskikkelser i etterkrigstida. Einar Gerhardsen, Oscar Torp, Haakon Lie, Trygve Bratteli og Reiulf Steen har for lengst gått bort. Tirsdag kveld om meldingen om at Odvar Nordli også har falt fra. Gjennom sitt virke for Ap og for landet har Nordli reist seg en bauta i norsk historie.

Han var en jordnær og praktisk anlagt politiker. Da han ble statsminister i 1976, gjorde pressen et nummer av at han var den første norske Arbeiderparti-statsminister med examen artium, eller fullført videregående skole som det heter i dag. Nordli ble aldri noen akademiker. Det var mange nok av dem i hans regjering. Nordli hadde en folkelig stil og glimt i øyet. Hedmarkingen glemte aldri hvor han kom fra og han brukte ofte dialekten sin. Han var god til å fortelle historier. Da han som statsminister besøkte Kina og fikk smake på det kruttsterke kinesiske brennevinet maotai, kommenterte han med at «denna har dom itte vært heldig med.»

Les også: Kolleger og politiske motstandere hyller Odvar Nordli

Som sine forgjengere var Odvar Nordli født inn i og oppvokst i arbeiderbevegelsen. 24 år gammel ble han i 1951 formann i Hedmark fylkeslag av AUF, medlem av kommunestyret i Stange og varaordfører. Han ble vararepresentant til Stortinget i 1957 og fast representant i 1961. Det fortelles at han som fersk representant gikk til Aps berømte gruppeleder Nils Høsnvald for å høre hvor han kunne finne dokumentene til dagens stortingsmøte. «Du er ikke her for å lese dokumenter. Du er her for å stemme», svarte Hønsvald.

Kommunalpolitikk og sosialpolitikk var hans hovedområder. Nordli ble sammen med Ragnar Christiansen og Arvid Johanson omtalt som Gerhardsens «sølvgutter». Da Trygve Bratteli avløste Gerhardsen i 1965, «var det Bratteli som i gitte situasjoner løftet oss opp etter ørene og fikk oss til å synge», sa Nordli.

Nordli ble kommunal- og arbeidsminister i Brattelis første regjering i 1971. Han kom ikke med i Brattelis andre regjering. I stedet fikk han den sentrale posisjonen som Aps parlamentariske leder. Veien mot toppen i Ap hadde begynt for alvor.

Nordli nådde toppen som statsminister gjennom en beinhard maktkamp og han falt fra toppen etter nok en maktkamp og sykdom. Vi kan si om Nordli som historikeren Jens Arup Seip sa om Einar Gerhardsen, Nordli kunne skyte når noen måtte dø.

Da Trygve Bratteli i et intervju med denne avisen i 1974 annonserte sin avgang som partileder året etter, utløste det den hardeste maktkampen om ledelsen av partiet siden partioppgjørene på 1920-tallet. Venstresiden ville ha nestleder Reiulf Steen som ny leder. Høyresiden og LO-toppene gikk inn for Odvar Nordli. Bratteli var taus om hvem han foretrakk som sin etterfølger. Først en uke før landsmøtet informerte Bratteli sin nestleder Reiulf Steen om at han ville foreslå Odvar Nordli som ny leder. Steen tok det tungt, men han trakk ikke sitt kandidatur.

Landsmøtet i 1975 ble en eneste lang lederstrid. Det lekket ut at valgkomiteen var delt på midten og at lederspørsmålet antakelig måtte avgjøres gjennom en kampvotering. I stridens hete spilte Einar Gerhardsen inn et forslag om å dele vervene som partileder og statsminister. Landsmøtet sluttet seg til det for å unngå en opprivende splittelse. Steen ble valgt til leder og Odvar Nordli ble statsminister på vent. Det gikk under radaren at landsmøtet valgte Gro Harlem Brundtland som nestleder.

Det gikk ikke lang tid før Odvar Nordli ble urolig og ønsket at statsminister Bratteli skulle ta konsekvensen av landsmøtets vedtak. Han ba partileder Reiulf Steen Steen og partisekretær Ivar Leveraas om å få Bratteli til å trekke seg. Budskapet ble overrakt Bratteli av partisekretæren. Høsten 1975 gjorde Bratteli det klart at han ville gå av som statsminister ved Stortingets åpning i januar 1976, fullstendig klar over at det var Odvar Nordli som hadde presset ham ut av Statsministerens kontor.

Nordlis første år som statsminister ble en suksess. Jobb nummer en var å få bukt med den voksende arbeidsløsheten. Sammen med sin finansminister Per Kleppe utviklet han det som ble kalt motkonjunkturpolitikken. Det var klassisk keynesiansk politikk med massiv bruk av penger over statsbudsjettet for å holde etterspørselen oppe. Regjeringen hadde ikke pengene, men den tok oljepengene på forskudd. Politikken er i ettertid kritisert for at pengebruken hindret omstillingsevnen i næringslivet. Kan hende ble det brukt for mange penger på formål som ikke var liv laga. Men hovedmålet om å bekjempe ledigheten ble nådd. Under Nordlis ledelse ble Norge en øy med lav ledighet i et hav av enorm arbeidsløshet.

Odvar Nordlis beste tid må ha vært valget i 1977. Han og Ap ble valgvinner med 42,3 prosent av stemmene. Ap har senere ikke vært i nærheten av det resultatet. Så skar det seg helt mellom statsminister Nordli og partileder Steen. Striden ble flombelyst i mediene. Nordli forsøkte å vise handlekraft gjennom en ommøblering av regjeringen. Reiulf Steen kom inn som handelsminister. Miljøvernminister Gro Harlem Brundtland ble sendt til Stortinget for å gå «statsministerskolen» som det ble sagt. Årsaken var nok heller den at Steen og etter hvert også Nordli, ønsket å bli kvitt henne. Den populære Gro var blitt for brysom.

LO-toppene mistet etter hvert troen på Nordli. Og han selv innså at tida som statsminister nærmet seg slutten. Men hans ønske var å sitte fram til landsmøtet i 1981. Et legebesøk forandret dette. Han ble rådet av legen til å ta en lengre sykepermisjon. Det mente han var umulig. Nordli bestemte seg for å gå av, men før han gikk måtte han få på plass en etterfølger. Hans kandidat var statsråd Rolf Hansen. Hansen ville ikke og pekte på nestleder Gro Harlem Brundtland. Resten er Gros historie.

Nordli gikk tilbake til Stortinget og ble visepresident. I 1985 takket han nei til gjenvalg, men ja til å bli fylkesmann i Hedmark. Det var han til han ble pensjonist i 1993. Odvar Nordli ble 90 år gammel.