– Det verste her er ikke at Ny Tid videreformidler slike teorier, men at de står inne for det. Forsvaret fra redaktøren Truls Lie har vært helt hårreisende og stiller saken i et svært alvorlig lys, sier Morten Guldberg, styreleder i foreningen Skepsis.
Han er bekymret for effektene av ukeavisen Ny Tids ferskeste utgave. Torsdag ble avisen distribuert som bilag til alle abonnenter av Klassekampen, i en utgave som formidlet teorier om at den spanske regjeringen sto bak terrorangrepet i Barcelona i august, samt at angrepet på World Trade Center i var en kontrollert sprengning.
22. juli-teori
Guldberg ser Ny Tid-artiklene som «et nytt skritt i en uheldig retning som vi har sett lenge».
– Denne type spekulasjoner er noe vi har vært vant til å se i de mørkeste avkroker. Men for et par år siden så vi konturene av at det begynte å befeste seg i mer seriøse medier, sier han.
Guldberg påpeker at internett nå gjør spredning enklere.
– Hva kan bli konsekvensene av at de er så tilgjengelige?
– 22. juli 2011 viste oss hvor farlig konspirasjoner kan være. Om du genuint begynner å tro at det foreligger en kontrollert plan om å skifte ut befolkningen i Norge og Europa, slik Anders Behring Breivik gjorde, eller at 11. september 2001 var iscenesatt, da kan du begynne å legitimere for deg selv at det er greit å sprenge en bombe og drepe 50 mennesker, sier Guldberg, som også er grunnlegger av nettportalen Rasjonalitet.
Han bruker skytehendelsen på en pizzarestaurant i USA sist desember som eksempel på hvor galt det kan gå dersom konspirasjonsteorier får fotfeste. Mannen bak skyteepisoden forklarte for politiet at grunnen til at han stormet restauranten var at han ville undersøke om presidentkandidat Hillary Clinton drev en sexring med barn der – en anklage som hadde røtter i såkalt «falske nyheter».
– Alle er ikke mottakelige
Asbjørn Dyrendal, professor i religionsvitenskap og konspirasjonsekspert, forteller at konspirasjonsteorier også kan ha andre uheldige konsekvenser.
– I den grad folk tror på dette, så vil det senke tillitsnivået til blant annet politikere og media. Det er også slik at folk vil tro mer på konspirasjonsteorier hvis de har lav tillit til andre, inkludert politikere og media. Konsekvenser kan være at noen slutter å stemme eller ikke vaksinerer barna sine, sier han.
Dyrendal understreker at vi må huske på at ikke alle er mottakelige for å tro på denne typen teorier i utgangspunktet.
– Men i den grad du har opparbeidet deg troverdighet i leserkretsen din, har du også større mulighet til å påvirke leseren din, påpeker han.
Bekymret for Ny Tid
Guldberg i Skepsis er bekymret for effekten av at Ny Tid, som i utgangspunktet er regnet som et seriøst medium, videreformidler konspirasjonsteorier. I hvert fall når de distribueres ut til alle Klassekampens lesere.
– Dette når en helt annen målgruppe enn en lukket Facebook-gruppe. Det skal jo bare en av tusen til for å tenke at nå må vi ta til våpen, sier han.
– Hva kan man gjøre hvis man vil motvirke slike teorier?
– I korte trekk: Hold hodet kaldt og faktasjekk. Hvis noe virker for utrolig til å være sant, så er det kanskje det. Lær deg også å bruke snopes.com, internetts mest kjente faktasjekkside, sier Guldberg.
Redaktør: - Uenig
Ny Tids redaktør Truls Lie sier han er helt uenig i at de formidler konspirasjonsteorier.
– Er du i etterkant enig i at dere burde tatt inn flere kritiske stemmer i artiklene deres om 11. september og terroren i Barcelona?
– Jeg vil si tvert imot. Vi er en av de mest maktkritiske avisene i Norge for tida, svarer Lie, og viser til at de skriver kritisk om forhold som ikke blir særlig omtalt andre steder.
– At tårnene falt ned på grunn av to fly, er en politisk fortelling. De vitenskapelige bevisene vi presenterer viser at dette ikke var nok til kollapsen, sier han.
– Morten Guldberg i Skepsis mener spredning av slike teorier kan føre til vold. Er du enig i det?
– Jeg ser ikke noen begrunnelse for at det skal kunne skje. Så jeg kan ikke forstå at det er noe annet enn hans rene spekulasjon, svarer Lie.
--
PS: Faktisk.no har gått gjennom Ny Tids oppslag og publisert en faktasjekk som konkluderer: «Helt feil»