Bølgene gikk høye i 2015, etter at daværende klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H), flyttet iskanten nordover i en melding om Barentshavet.
Bakgrunnen for kontroversen var Sundtofts bruk av oppdaterte tall for isforholdene. I stedet for å forholde seg til gjeldende avgrensning, isutbredelsen i perioden 1967-1989, valgte Sundtoft å se på perioden 1985-2014. Fordi det har blitt mindre is, måtte hun dermed lenger nord for å finne iskanten.
Les også: På (is)kant med regjeringen
Departementet bekrefter
Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i Klima- og miljødepartementet, bekrefter nå overfor Dagsavisen, at det samme datagrunnlaget som skapte så mye oppstyr for to år siden, er tatt i bruk på nytt.
– Beregningen av iskanten som er gjengitt i oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet er basert på samme datasett som i «iskantmeldingen» fra 2015, som er basert på satellittdata fra perioden 1985-2014, skriver Lunde i en epost til Dagsavisen.
Bruduljene om iskanten i 2015, endte med at en samlet opposisjon sendte meldingen om Barentshavet i retur til klima- og miljøminister Sundtoft.
– Stortinget slår nå fast at grensene for iskanten, slik de er nedfelt i forvaltningsplanen fra 2011, fortsatt gjelder. Flere av blokkene i 23. konsesjonsrunde nord for denne grensen, er dermed utelukket for petroleumsvirksomhet, konstaterte da Ola Elvestuen, nestleder i Venstre og leder av Stortingets energi- og miljøkomité, overfor NTB.
Nå reagerer Elvestuen kraftig på at regjeringen forsøker seg på en omkamp.
– Dette er helt unødvendig av regjeringen. Den vet hva flertallet i Stortinget mener. Jeg regner med at det samme flertallet som sist vil stemme ned dette. Venstre vil iallfall det, understreker han.
Også WWF Verdens naturfond er opprørt over regjeringen. Nils Harley Boisen, rådgiver for Arktis og nordområdene, mener det den forsøker seg på er «hårreisende».
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
– Veldig beleilig
– Klima- og miljødepartementet forsøker å snikinnføre sin iskantdefinisjon i oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet, sier Boisen.
Også han har fått bekreftet fra Klima- og miljødepartementet, at avgrensningen av iskanten i Norskehavet, er den samme som regjeringen forsøkte å endre den til i Barentshavet i 2015,
– Hva slags konsekvenser kan dette få?
– Vesterisen er iskantsonen langs østkysten av Grønland mellom Jan Mayen og Svalbard, og er utpekt som ett av 12 særlig verdifulle og sårbare områder i Norskehavet. Konsekvensen av regjeringens forvaltningsplan er at dette området blir innskrenket i så stor grad at det bare så vidt er synlig på kartet, svarer Boisen.
– Vi husker at den «oppdaterte iskanten» for Barentshavet beleilig nok flyttet avgrensningen nordover og utenfor flere petroleumsblokker som ble utlyst i den 23. konsesjonsrunde, fortsetter han.
– Kan det nå bli oljeaktivitet i dette området av Norskehavet?
– Mest sannsynlig ikke, men det at regjeringen sniker inn en avgrensningsdefinisjon som flytter iskanten nordover, kan skape presedens for hvordan iskanten avgrenses i oppdateringen for Barentshavet. Her legger regjeringen til rette for en iskantavgrensning i Barentshavet som vil være veldig beleilig for oljevirksomhet langt nord.
Boisen tilføyer at regjeringen nå er på tynn is i mer enn politisk forstand.
– Fra dokumenter i den offentlige postjournalen, vet vi at utformingen av den «oppdaterte iskanten» for Barentshavet, var en politisk bestilling uten faglig grunnlag, påpeker han.
Les også: Regjeringen har fulgt 0 miljøråd
– Oppdatert beregning
Dagsavisen har stilt Klima- og miljødepartementet en rekke spørsmål, blant annet om hvorfor regjeringen har sett bort fra stortingsflertallets kritikk av flyttingen av iskanten, i 2015.
Statssekretær Lunde svarer på følgende måte:
– Beregningen i 2015 ble gjort på samme måte som tidligere, men det ble gjort en oppdatert beregning av iskanten på grunnlag av data fra perioden 1985-2014. Tidligere beregninger av iskanten var gjort på bakgrunn av beregninger fra perioden 1967-1989. Beregningen i 2015 viste at havisen har trukket seg nordover de senere årene, særlig i de østlige delene av Barentshavet.
Lunde skriver også at:
– Regjeringen har i iskantmeldingen også sagt at «Neste oppdatering av iskanten som et særlig verdifullt og sårbart område, vil skje i forbindelse med revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet - Lofoten i 2020. Som en del av det faglige grunnlaget for denne revideringen vil det også bli foretatt en gjennomgang av definisjonen som ligger til grunn for beregningen av iskanten.»
Elvestuen avviser Lundes argumentasjon.
– Jeg kan ikke akseptere at regjeringen forskutterer utfallet av revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten, på tvers av Stortingets vedtak. Vi kan iallfall ikke tillate at regjeringen går i den andre retningen av hva Stortinget har sagt om dette.
Kommebntar: Det sies at vi ikke gjør en dritt for klimaet. Det er feil. Vi gjør masse dritt. (Hege Ulstein)
Bråket om iskanten
* I samarbeidsavtalen mellom regjeringen og støttepartiene KrF og Venstre, slås det fast at det ikke skal åpnes for petroleumsvirksomhet eller konsekvensutredning i havområdene ved iskanten.
* – Havisen har trukket seg nordover de siste tiårene. Det gjelder spesielt i de østlige områdene. Der er iskanten nå 60-70 kilometer lenger nord enn den er i gjeldende forvaltningsplan fra 2011, uttalte daværende klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) til NTB i 2015 etter å ha flyttet iskanten nordover.
* Dette aksepterte verken KrF, Venstre eller opposisjonspartiene på Stortinget. Sundtoft fikk dermed forslaget i retur.
