– De er traumatiserte

– Mange er dypt traumatiserte og lider psykisk. Folk blir sendt ut fra Norge i hui og hast, i nattens mulm og mørke. De får lite informasjon før de reiser som kan hjelpe dem til å få en god start her, sier Terje Watterdal, landdirektør for Afghanistankomiteen.

Gjennom sitt arbeid i Kabul i Afghanistan treffer Watterdal mange unge afghanere som er blitt sendt tilbake. Det er en by det er svært vanskelig å komme til alene, forteller han.

– For mange av dem som kom før 2015 og som hadde etablert seg i Norge, er det forferdelig vanskelig å komme tilbake. Kabul er en skremmende by, med høye murer, masse politi på gaten og mye våpen. De som blir sendt hit, behøver mye oppfølging og noen å prate med. Det finnes ikke noe støtteapparat som møter dem, sier han.

Mange unge menn blir boende på gaten, hvor de er sårbare for å havne i kriminelle miljøer og bli involvert med narkotika og prostitusjon, forteller han.

Les også: Fransk domstol stanset asylretur til Norge

Utrygt i Kabul

I forrige uke skrev Dagsavisen at en fransk domstol stanset en asylretur til Norge. Dommeren mente at vedkommende asylsøker ville bli videresendt til Afghanistan og utsatt for forfølgelse. De slo dermed fast at en asylretur ville være i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 3, forbudet mot tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Dommen demonstrerer at Norge er blant de strengeste landene i Europa når det gjelder afghanske asylsøkere. Om lag 70 prosent får avslag, fordi norske myndigheter mener de trygt kan sendes til Kabul eller andre provinser enn hjemprovinsen, såkalt internflukt.

– Vi kan ikke si at Kabul er trygt. Jeg går aldri ute, og må være ekstremt forsiktig når jeg beveger meg til og fra kontoret. Bare i går var det en eksplosjon 200 meter unna kontoret mitt, slik at hele bygget ristet, forteller Watterdal.

Nylig konkluderte også en FN-rapport med at situasjonen i landet er verre enn noen gang. Ikke bare er det stadig flere selvmordsbomber og eksplosjoner i hovedstaden og andre steder, men også kriminalitetsnivået er svært høyt, mye fordi folk ikke har jobb, forteller Watterdal.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Flere forsvinninger

Mange unge har flyktet fra personlige vanskeligheter i hjemprovinsen, ekteskap, forlovelse og andre forhold.

– Kabul har øyne og ører, det er alltid noen som kjenner noen. De må holde seg unna de delene av byen der folk fra hjemstedet bor. Noe av frykten er reell, noe er ikke det, men det er likevel følelsen. De er livredde, sier han.

– Det er flere tilfeller der personer har forsvunnet, der de ikke lenger svarer på telefon eller på Facebook, og vi ikke vet hva som har skjedd. Det er lett å forsvinne i dette landet, sier han.

Les også: Anders Sømme Hammer filmet på innsiden av Taliban

– For statisk vurdering

UDI anser nå to av landets 34 provinser, Nangarhar og Helmand, som utrygge. Erkjennelsen er på sin plass, men utilstrekkelig, mener Arne Strand, forsker ved Christian Michelsens institutt.

– Det vil likevel ha konsekvenser for dem som blir returnert til Kabul. Det er blitt atskillig farligere å reise rundt i landet, og mange er nødt til å bevege seg, sier han.

Han mener Norges vurdering av sikkerhetssituasjonen i landet er for statisk.

– Vi trenger en mer nyansert vurdering av den enkeltes usikkerhet, hvilke nettverk de kan komme tilbake til og hvor det er trygt. Når FN sier at 2016 var året med flest sivile tap siden 2009, så må man ta det med seg.

Les også: Hjelper færre

Får ikke jobb

Pengene de hjemsendte mottar i starten, forsvinner fort, og arbeidsmarkedet er så å si ikke-eksisterende, forteller Watterdal. Arbeidsledigheten for unge ligger på minst 40 prosent. Et av de største problemene de hjemsendte afghanerne støter på, er mangelen på nødvendige identitetspapirer. Uten disse papirene får man ikke skoleplass eller vanlig jobb, det er vanskelig å leie bolig, og man kan ikke åpne bankkonto for å motta eventuell pengestøtte fra utlandet, sier Watterdal.

– Norge sier de kan bli sendt til Kabul selv om de kommer fra en utrygg provins. Men for å få de nødvendige papirene må de som regel reise tilbake til hjemdistriktet, en reise som kan være livsfarlig. De blir altså satt i en umulig situasjon, sier han.

Mange er derfor avhengig av å ty til ikke-lovlige midler og betale store summer for å få falske papirer. FN har også uttrykt bekymring for at mange av som er blitt returnert og som mangler nettverk, står i fare for å bli rekruttert til Taliban og andre militante grupper.

Kommentar: Krig og ærlighet