– Må se i hvitøyet at slutten er nær

For to uker siden annonserte olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) at han vil «kjøre på litt» og utlyse rekordmange oljeblokker i Barentshavet i den 24. konsesjonsrunden. «Dette er et frontalangrep på verdens klima», uttalte Truls Gulowsen i Greenpeace. Noen dager senere stemte EU-parlamentet nei til et totalforbud mot utvinning av olje og gass i Arktis. I forkant av avstemmingen hadde Norge drevet intens lobbyvirksomhet for å stoppe et forbud. Samtidig kunne NTB melde at et flertall på Stortinget mener det er greit at Norges klimautslipp fortsetter å øke.

Fra Arktis kommer det stadig nye og alarmerende klimarapporter. Utbredelsen av sjøis fortsetter å minke, samtidig som den globale gjennomsnittstemperaturen øker måned for måned.

I Norge har politikerne fortsatt ikke tatt grep som vil føre til at klimagassutslippene går ned.

Les også: Ønsker olje-avtale i Arktis

– Spilt alt på ett kort

Bjørn H. Samset er forskningsleder i Cicero. Klimaforskeren har de siste årene brukt mye av sin tid på å forklare klimakrisen på en enkel måte. Han er ikke enig i at klimaforskerne har mislykkes med å nå fram med sitt budskap.

– Jeg mener forskningsmiljøene egentlig har lykkes ganske bra med å få satt klima på dagsordenen. Vi har fått fram de store linjene. Parisavtalen er blitt gjeldende internasjonal lov på under et år. Det vi ikke har vært gode nok på er å fortelle brukbare historier. Vi har spilt for mye på ett kort, og gjentatt historien om at alt blir fælt hvis vi ikke får klimautslippene ned, sier Samset og legger til:

– Den største utfordringen blir å konkretisere hva som vil skje på lokalt nivå og hva som må gjøres. Vi må fortelle en historie som viser en mulig samfunnsutvikling fram mot 2100 – og få fram en framtidsvisjon som ikke er for dyster.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Økte utslipp

Klimaforskere verden over har ropt varsku lenge om endringene i Arktis. Dette området varmes opp to til tre ganger raskere enn resten av kloden.

– Det som nå skjer følger våre forutsigelser helt nøyaktig. CO2 i atmosfæren øker, vi får høyere temperatur, mindre sjøis og større havnivåøkning – det er helheten som gjør det ekstremt dramatisk.

Samset forteller at de nå ser mye klarere hvordan klimaendringene i Arktis påvirker værsystemene globalt.

– I 2013 hadde Kina en periode med ekstrem luftforurensing. 90.000 dødsfall ble tilskrevet dårlig luft. Hvorfor skjedde det? Forskere har nå koblet denne hendelsen med den rekordlave utbredelsen av sjøis i Arktis høsten 2012 da det ble mye fordamping fra det åpne havet. Det førte til mye snø nedover Sibir som igjen påvirket vindsystemene og resulterte i at det ble vindstille i Kina.

For Samset har det vært viktig å få fram at forskerne nå er sikre på hva som driver endringene, selv om naturlige svingninger også påvirker klimaet i nordområdene.

– Vi har for lengst regnet ut hvordan sterkere sol og havstrømmer påvirker klimaet. Men den pakken av endringer vi ser i dag skyldes en sterkere drivhuseffekt.

Les også: På tynn is

Optimist

Han mener det er blitt enklere å vise politikerne hva som må gjøres.

– I dag vet vi hvor mye karbon vi kan slippe ut i atmosfæren hvis vi skal nå togradersmålet. Utfordringen er å få fram hvor kort tid vi har på oss før hele karbonbudsjettet er brukt opp. For Norges del vil det skje en gang mellom 5 og 15 år. En fjerdedel av dette budsjettet blir brukt opp av olje- og gassindustrien, og da snakker jeg bare om produksjonen.

Forskningslederen mener samtidig det blir feil å gjøre oljenæringen til den store stygge ulven. Han etterlyser derimot politikere som sier rett ut at slutten på oljeeventyret er nær.

– Det plager meg at politikerne fortsatt bruker en retorikk hvor de gir inntrykk av at olje- og gassproduksjonen er en fest som kan vare evig. De må se i hvitøyet at det kommer en slutt. Jeg savner et langsiktig perspektiv.

Selv om han ikke ser noen tegn til at klimautslippene vil gå ned i Norge i nær framtid, er han optimist.

– Det som gjør meg optimistisk er at det skjer mye på mange fronter innenfor næringslivet. Fornybarsektoren er i sterk vekst og oljeselskapene har tatt karbonbudsjettet på alvor. Jeg opplever også at klimabevisstheten er enormt mye større i dag enn for noen år siden.

Før jul havnet Samset i en heftig debatt med Carl I. Hagen (FrP) som hevdet at det ikke er noen sammenheng mellom CO2-utslipp og den globale temperaturøkningen.

– Politikere som Carl I. Hagen vil dukke opp med jevne mellomrom og si at forskningen tar feil, men naturen sier tydelig fra. Vi får også en generasjon med mennesker som har lært om klimaendringene siden de var på barneskolen og som ikke trenger å få forklart hvorfor vi må gjøre noe.

– Jeg mener det går rett vei. Spørsmålet er om det går fort nok.

Les også: – Redd kloden