Multikulturalismen som ledesnor for norsk integreringspolitikk er begravd for godt, slo statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) fast i gårsdagens Dagsavisen, med henvisning til Brochmann-utvalgets siste utredning.
Isaksen ville ta et oppgjør med berøringsangsten som har gjort at mange har sett bort fra kultur som en faktor i integreringsdebatten, ifølge Høyre-toppen.
Velkommen etter, svarer stortingsrepresentant for SV, Bård Vegar Solhjell.
– Jeg er helt enig med Torbjørn Røe Isaksen, og dette har jeg og andre argumentert for i årevis, mener Solhjell.
Han viser til at også Tankesmien Agendas integreringsutvalg framhevet viktigheten av et sett med felles verdier og en felles kultur. Solhjell ledet utvalget, hvor det også satt politikere fra Ap, Sp, Venstre og KrF.
Dette er et mål som burde forene venstresiden og høyresiden, mener Solhjell.
– Alle i SV, Ap og resten av venstresiden må ta inn over seg at ideen om multikulturalismen er stein død. Det er en feilaktig idé at det er heldig med flere kulturer som ligger side om side, sier Solhjell.
– Ikke brunost og ski
Han mener samtidig at den mørkeblå siden i politikken må legge fra seg ideen om at det er en ensidig ski- og brunost-kultur som skal være rådende.
– Det som skal binde oss sammen i en felles kultur kan ikke være en monokultur heller, understreker Solhjell.
Det vakte debatt rundt årsskiftet da kulturminister Linda Hofstad Helleland ønsket god jul med en hyllest det klassiske norske. «Vær stolt av det norske! Kvikk Lunsj og brunost. Marit Bjørgen og Ole Einar Bjørndalen», skrev statsråden.
– Vi må passe på å ikke henge oss opp i det som ikke betyr noe. Folk må få spise det de vil, og selv om jeg elsker å se på skiskyting, er det ikke dét som gjør meg norsk, påpeker Solhjell.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Sekularisme
Det som det finnes minst empirisk grunnlag for å definere som norsk, er kristendommen, mener SV-politikeren.
– Derfor er det er bra at Røe Isaksens tidligere dyrking av det kristne, er erstattet av en erkjennelse av at vi trenger noe felles.
I en kommentar i Dagen skrev Isaksen at kristendommen representerer den kanskje sterkeste kulturkraften som har formet det norske samfunnet, og at det å forsøke å skjære over dette båndet er historieløst. «Den kristne og humanistiske arven gjennomsyrer tradisjonene våre, institusjonene våre og ritualene våre», skrev statsråden.
Dette er Solhjell uenig i.
– Den kristne kulturarven kan ikke være det som binder oss sammen. De fleste i Norge i dag tror ikke på gud, sier Solhjell.
I høst skrev Solhjell en kronikk i VG med overskriften «Fem prinsipp for religion i nye Noreg», hvor det argumenteres for tolerant sekularisme som et felles verdigrunnlag.
Et av prinsippene omhandlet viktigheten av et norsk verdifellesskap, med færre grupperettigheter til ulike kulturelle grupper. Eksempelvis kjønnsdelt svømming og tildekking av ansiktet.
Frykter ikke påvirkning
Isaksen og Solhjell skiller også lag i sin grad av frykt for at norsk kultur skal bli fragmentert.
– Den norske kulturen har alltid vært, og vil fortsette å være i utvikling. Jeg er ikke bekymret på vegne av norsk kultur. Norsk kultur tåler påvirkningen, så lenge vi sørger for å bygge gode verdifellesskap, sier Solhjell.
