Innenriks

Overfylte klasserom i hele byen

Bare 15 av Oslos 160 grunnskoler har en forsvarlig god lærertetthet, mener Utdanningsforbundet.

Bilde 1 av 2

– Overfylte klasserom er et problem over hele byen. Det eksisterer ikke noe skille mellom østlige og vestlige bydeler, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, Norges største fagforening for lærere.

Etter et dypdykk i tilgjengelig statistikk for gruppestørrelse to i grunnskolen (GSI), viser Utdanningsforbundets gjennomgang at:

Det er like store variasjoner i klassestørrelse og lærertetthet ved skoler på østkanten som på vestkanten.

Uavhengig av bydel varierer de største og de minste klassene med omtrent ti elever.

Barneskoler (1.-7. trinn) i østlige bydeler har i gjennomsnitt 20–21 elever per lærer, mot drøyt 21 elever på typiske vestkantskoler. Altså en marginal forskjell.

Bare 15 av Oslos 160 grunnskoler oppfyller lærerorganisasjonens ønskede lærernorm med maks 15 elever per lærer på 1.–4. trinn, og 20 elever fra 5.–10. trinn. De 15 skolene er spredt rundt om i hele byen.

For deg med ♥ for Oslo: Følg oss på Facebook!

Store klasser

– For det første viser dette at lærertettheten jevnt over er for dårlig og at de aller fleste elever går i store klasser, sier Steffen Handal, og fortsetter:

– For det andre viser det med all tydelighet at en nasjonal norm for lærertetthet, som ville gitt anslagsvis 700 nye lærerårsverk i hovedstaden, ville kommet elever i hele byen til gode, sier Handal.

Nylig argumenterte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mot en nasjonal lærernorm ved å vise til at dette vil føre til en «systematisk overflytting» av lærere fra øst til vest i Oslo – angivelig fordi skoler i disse bydelene i utgangspunktet har høyere lærertetthet enn på vestkanten.

– Våre tall viser at dette er helt feil. Sannheten er at de fleste skoler i Oslo vil få flere lærere med en nasjonal minstenorm for lærertetthet på skolenivå, understreker Handal.

Foreløpig er det kun SV og KrF som støtter Utdanningsforbundets krav om en nasjonal lærernorm på skolenivå, i tillegg til Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).

I Arbeiderpartiet har gjennomgangstonen den siste tida vært at partiet ønsker en nasjonal lærernorm fra 1.–4. trinn, men bare på kommunenivå slik at skoleier fritt kan disponere lærerkorpset i sin kommune.

Nå åpner Oslos skolebyråd, Tone Tellevik Dahl (Ap), døra på gløtt for at partiet bør diskutere om de skal gå lenger for å sikre elevene et minimum av lærerressurser.

Døra på gløtt i Ap

– Jeg ser at en nasjonal minstenorm for lærertetthet på skolenivå kunne vært et sikkerhetsnett i bunnen, og er ikke fremmed for å diskutere dette.

– Jjeg har gått inn for en kommunal norm, men utelukker ikke en norm på skolenivå under forutsetning at det ikke går utover min mulighet som skoleeier til å kunne prioritere flere lærere på skoler med de største behovene, sier Tellevik Dahl til Dagsavisen.

I praksis betyr det at hun går lenger enn det partiet har gjort i sitt forslag til nytt partiprogram 2017-2021, og lenger enn det Ap-nestleder og leder av utdanningskomiteen på Stortinget, Trond Giske, har gjort hittil.

– Det som er viktig for meg er å kunne bruke lærerressursene strategisk og ikke smøre dem tynt utover.

– Alle har behov for god lærertetthet, men noen skoler eller klasser kan trenge flere lærere enn andre i kortere eller lengre perioder. Elevsammensetningen varierer fra skole til skole. Det gjør skolenes utfordringer også. En norm må ikke ligge i veien for dette, understreker byråd Tone Tellevik Dahl.

Selv om Aps forslag til lærernorm foreløpig omfatter 1.–4. trinn, ønsker skolebyråden i Oslo at partiet på sikt skal gjøre den gjeldende for hele grunnskolen fra 1.–10. trinn.

Svekket av uklare regler

Det lyder som søt musikk i ørene på lærerleder Steffen Handal. Han mener det rett og slett er en dårlig løsning for elevene hvis man kun sikrer nok lærerressurser gjennom en nasjonal norm i småskolen.

– Med trang økonomi vil konsekvensen av dette fort være at du overfører lærerstillinger fra ungdoms- og mellomtrinnet til barnetrinnet, mens vi risikerer at lærertettheten i sum svekkes, mener Handal.

– Var det en tabbe å oppheve klassedelingstallet i 2003?

– Det var en tabbe at det eneste man sto igjen med var noen vage formuleringer om at opphevingen ikke skulle brukes til å spare penger. Nå har vi i lang tid sett hvordan uklare regler har svekket lærertettheten i grunnskolen til tross for at Stortinget har bevilget milliarder til formålet, sier Steffen Handal i Utdanningsforbundet.

SV-leder Audun Lysbakken mener Utdanningsforbundets oversikt viser at partiets foreslåtte norm vil hjelpe elever over hele byen:

– Med disse tallene på bordet forventer jeg at kunnskapsministeren slutter å påstå at en lærernorm vil gi uønsket lærerforflytning fra øst til vest, og på den måten bruke feilinformasjon til å undergrave et forslag han ikke vil bruke penger på. Nå må han isteden fortelle norske elever og foreldre hvorfor overfylte klasserom ikke er et problem, sier Audun Lysbakken, og legger til:

– Noen skoler trenger ekstra ressurser og vil få det også med en ny norm. Ressurser til spesialundervisning og særskilt norskopplæring er holdt utenfor og kommer i tillegg. Det forklarer også hvorfor noen skoler på østkanten allerede har flere lærere, sier Lysbakken.