Innenriks

Frykter enda flere pasienter

– Store kutt i Helse­direktoratet kan føre til flere pasienter og mer kronisk sykdom.

1 av 3

Det frykter Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv.

– Det er urovekkende og bekymringsfullt at Helsedirektoratet, som skal styrke folkehelsen, bedre kosthold og ernæring, forebygge epidemier og styrke den lokale primærhelsetjenesten, rammes så kraftig av kutt, sier Heimdal.

Les også: Presser fram jobbkutt i staten

– Flere pasienter

Også overlege Lars Aaberge, seksjonsleder ved kardiologisk avdeling på Rikshospitalet, er bekymret.

– Forebyggende helsearbeid knyttet til slikt som behovet for mosjon, informasjon om røyk og rus og et sunt kosthold, er viktig. Hvis dette arbeidet blir svekket vil det over tid føre til at flere blir syke. Kostnadene ved det kan bli store. Helsevesenet får nok ofte bare reparert en del av skadene. Mye av plagene må man leve videre med. Livslang medisinsk oppfølging og sykmeldinger er gjerne en del av pakken, påpeker Aaberge.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

110 færre årsverk

Bakgrunnen for nedbemanningene som nå skjer i Helsedirektoratet, er regjeringens kutt i budsjettet til direktoratet, både for 2016 og inneværende år.

– Vår samlede budsjettutfordring er på 80-90 millioner kroner, som følge av budsjettkutt og økte utgifter, opplyser assisterende helsedirektør Olav Slåttebrekk.

– Hvilke følger får det for bemanningen?

– Vi har gått ned med nær 50 årsverk i 2016 og planlegger å gå ned med ytterligere 60 årsverk i år. Per dags dato er vi 635.

– Hva fører nedbemanningen til?

– Den har ikke hatt store konsekvenser så langt, men det er ikke til å unngå at det blir vanskeligere nå. Vi er i dialog med Helse- og omsorgsdepartementet om hvilke områder hvor vi skal kutte i aktiviteten. Utfallet av det blir styrende for nedbemanningen.

– Hvordan har nedbemanningen skjedd så langt?

– Alt i 2016 ble tatt ved naturlig avgang, ansettelsesstopp og avslutning av vikariater og engasjementer. 2017 blir litt mer utfordrende. Vi kan ikke utelukke oppsigelser, men vil forsøke å unngå det.

– Nasjonalt råd for fysisk aktivitet og Nasjonalt råd for tobakksskadeforebygging ble lagt ned fra årsskiftet. Skjedde det på grunn av budsjettkuttene?

– Nei, det har ikke primært skjedd på grunn av budsjettkuttene. Vi jobber nå på en annen måte med disse oppgavene.

Les også: Røyketelefonen stenger fra nyttår

Milliardøkninger

Det beroliger ikke Lasse Heimdal i Norsk Friluftsliv, som representerer 16 frivillige friluftslivsorganisasjoner med over 940.000 medlemskap.

– De siste årene har helsekostnadene økt med over 15 milliarder kroner i året. Tiltak som kan snu dette er kjent og bekreftet av forskere. Helsedirektoratet har en helt sentral rolle i dette arbeidet. Det å si opp de som har kompetansen og som skal styrke det forebyggende helsearbeidet, er som å hugge av seg foten, sier Heimdal.

– Sunn livsstil er i stor grad knyttet til utdanningsnivå og bakgrunn, påpeker Aaberge.

Reduksjoner i det forebyggende arbeidet kan derfor komme til å ramme lavt utdannede og innvandrere i større grad enn andre.

– Folk fra Øst-Europa og Balkan røyker for eksempel oftere, og er dermed i større grad utsatt for hjerte- og karsykdommer. Folk med pakistansk bakgrunn er mer utsatt for diabetes her til lands enn i hjemlandet, fordi de endrer livsstil og blir mer passive når de kommer til Norge, forteller Aaberge.

– Hvilke andre sykdommer kan det bli mer av ved mindre forebyggende helsearbeid?

– Høyt blodtrykk, sykelig overvekt og fysisk passivitet disponerer både for belastningsplager fra muskel- og skjelettsystemet, diabetes og hjerte- og karsykdommer, som kan forringe både livskvaliteten og leveutsikter.

Debatt: Staten stopper kompetansen

– Stor omlegging

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i helse- og omsorgsdepartementet, svarer slik på bekymringen til Heimdal og Aaberge:

– Vi er nå i gang med en stor omlegging av hele den sentrale helseforvaltningen. Antall enheter er redusert og vi samler funksjoner, begynner hun.

– Samtidig gjennomfører vi en avbyråkratisering og effektiviseringsreform. Det er blant annet for å få rom til satsinger på forebygging, behandling og oppfølging ute i helsetjenesten der pasientene er. Omstillingen i direktoratet er krevende, men vi er i en situasjon der hele Norge opplever omstilling og der også ansatte i helsetjenesten opplever at de må jobbe på nye måter. Da kan ikke det sentrale helsebyråkratiet være skjermet.

Les også: Seks av ti eldre pasienter på institusjoner er underernærte