Innenriks

Bygger boliger med lyntog

110.000 nye boliger skal bygges i tilknytning til nye høyhastighetsbaner i Sverige. Nå må vi gjøre som svenskene, mener Naturvernforbundet.

Bilde 1 av 3

Det var sommeren 2014 at den svenske regjeringen etablerte «Sverigeförhandlingen», som skal sørge for at det blir høyhastighetsbaner mellom Stockholm og Gøteborg og Stockholm og Malmø innen 2035.

En annen viktig del av Sverigeförhandlingens oppdrag er å øke både kollektivtrafikken, tilgjengeligheten til kollektivtilbudene og boligbyggingen i Sveriges tre storbyregioner.

Les også: Togsuksessen

Transport og boliger

Nå kan de to sjefsforhandlerne, Hans Gustaf Wessberg og Catharina Håkansson Boman, melde at mye av jobben allerede er gjort. I løpet av 2016 er det inngått avtaler med berørte kommuner både om plassering av høyhastighetsbanene og om bygging av 110.000 nye boliger.

– Sverigeförhandlingen er unik i og med at den kobler sammen et helt transportsystem med boliger og samfunnsutvikling, påpeker Wessberg og Boman i sin oppsummering av 2016.

– Nå fortsetter forhandlingene med storbyene for å koble ytterligere mange tusen boliger med kollektivtrafikk, alt fra tunnelbane og sporvei til elbusser og raske transittløsninger for buss. I løpet av første halvår i år håper vi at alle avtaler skal være undertegnet, fortsetter de.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Jernbaneforum 2017

Under konferansen Jernbaneforum 2017, som skal avholdes i Oslo i mars, skal Niklas Lundin, som er hovedsekretær i Sverigeförhandlingen, orientere om arbeidet som så langt er gjort. Spørsmålet som vil bli stilt under konferansen, er om Sverigeforhandlingen er en modell som også bør bli tatt i bruk i norsk planlegging.

For fagsjef Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet er svaret innlysende.

– Dette er en veldig spennende måte å se jernbane og byutvikling i sammenheng. Natuvernforbundet har i lengre tid spilt inn til myndighetene at det må inngås utbyggingsavtaler når jernbanen bygges ut, slik at vi sikrer at jernbanen faktisk bidrar til redusert transport og dermed miljøforbedring, begynner Schlaupitz.

– Dette oppnås ikke dersom byer og tettsteder sprer boliger og arbeidsplasser utover. Det trengs kraftig satsing på knutepunkter og fortetting rundt disse, slik at det blir enkelt å ta toget. I tillegg vil det bli lettere å få folk til å sykle og reise kollektivt lokalt når byene er mer kompakte. En slik utvikling hindrer også at byene og tettstedene eser utover og beslaglegger verdifulle arealer som matjord og natur, fortsetter han.

Aktuelt for mange fylker

– Innebærer ikke arealplanen for Oslo og Akershus nettopp en kommende fortetting rundt kollektivknutepunktene?

– Den vedtatte regionale planen for areal ogg transport for Oslo og Akershus er i all hovedsak en god plan som skal sikre at innbyggerne blir mindre avhengige av bil, og at det blir lettere å gå, sykle og reise kollektivt. Men planen gjelder jo bare for Oslo og Akershus. Det skal bygges jernbane i blant annet Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Rogaland, Hordaland og kanskje i Trøndelag. Vi trenger tilsvarende planer også for disse fylkene.

– Så vi har fortsatt noe å lære av svenskene?

– Ja, svenskene jobber med helheten, samler aktørene og sørger for at det inngås avtaler dem imellom, for å sikre at de store investeringene gir en god effekt. I Norge bør staten stille krav om gode regionale arealplaner og så bør staten, kommunene og regionene inngå avtaler som forplikter alle parter.

– Hvor viktig er dette sett i en klimasammenheng?

– God arealplanlegging er en forutsetning for at kollektivtrafikken skal bli et godt klimatiltak. Nye boliger må plasseres nær kollektivtransport og servicefunksjoner slik at folk ikke trenger bil i hverdagen.

Nasjonal transportplan

Inneværende år er ikke bare et valgår, men også året for en ny Nasjonal transportplan, denne gang for perioden 2018-2029. Naturvernforbundet håper nå at stortingsmeldingen regjeringen i den anledning skal legge fram i løpet av våren, vil inneholde viktige grep om mer integrert og forpliktende planlegging som omfatter mange aktører.

I vårt naboland skal Sverigeförhandlingen avslutte sitt arbeid innen utgangen av året med en sluttrapport til den svenske regjeringen.

– Vårt oppdrag er å få fart på prosessen med å virkeliggjøre en ny generasjon jernbane. Vi lover å jobbe på i 320, sier sjefsforhandlerne Wessberg og Boman, med henvisning til hvor høye hastigheter de nye svenske høyhastighetsbanene skal tåle.

Les også: Snabbt til Oslo

Mer fra Dagsavisen