– Legger vi den europeiske definisjonen til grunn, så er dette antallet barn i Norge som vokser opp med fattige foreldre, sier Ivar Stokkereit i UNICEF Norge.
Han har fulgt med på trenden lenge.
– Det vi i UNICEF Norge har etterlyst lenge, er at man gjør noe med fattigdommen i seg selv. Vi har pekt på en konkret mulighet, og det er å øke på barnetrygden.
Samme barnetrygd i 20 år
Barnetrygden har stått stille på det samme beløpet siden 1996. Det medfører at familiene der barnetrygd har vært en viktig inntektskilde, har fått redusert sin realinntekt betydelig de siste årene. SSB gjorde allerede i 2014, på oppdrag fra UNICEF Norge, en utregning over hvor høy barnefattigdom Norge ville hatt dersom man hadde økt barnetrygden med inntektsveksten.
– Det vi fant var at vi ville hatt 27 prosent færre fattige barn enn i dag. Dette viser jo at det er mulig å gjøre noe med fattigdommen om man viser politisk vilje. Det krever at politikerne har en helt annen målsetting enn i dag, mener Stokkereit.
Trenger flere tiltak
Regjeringen lanserte en strategi mot barnefattigdom i 2015, men denne tar ikke tyren ved hornene, mener Stokkereit.
– Handlingsplanen inneholdt mange gode tiltak, som å tilby aktiviteter til alle, men ikke fattigdom som sådan.
Strategien kommer med viktige tiltak, og gir for eksempel mer tilskudd til idrettslag som lar barn delta gratis, og midler til barnehagesatsing for barn av fattige foreldre, noe som betyr mye for barn, men som ikke gjør noe med selve fattigdommen i seg selv.
Nå etterlyser Stokkereit politikere som tør å komme opp med alternative tiltak mot barnefattigdom, heller enn å fokusere på arbeidslinja, som har vært svaret det siste tiåret.
– I denne perioden har antallet barn som vokser opp i fattigdom, økt betydelig, presiserer han.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Lite langsiktige tiltak
Stokkereit får støtte fra Tale Skybak i Redd Barna:
– Det er viktig med disse «her og nå»-tiltakene, for barn lever jo her og nå, men for å bekjempe fattigdom, må man gjøre langsiktige tiltak. Vi er opptatt av det faktum at tallene på fattigdom øker. Dette må vi ta på alvor. Det er bra man gjør tiltak for barna som nå i jula, men det handler også om strukturelle tiltak for å få vekk fattigdom, sier hun.
Økt pågang hos Røde Kors
Røde Kors er en av arrangørene som tilbyr en rekke tiltak i jula. De har arrangert både ferieopphold og mer enn 265 aktiviteter for barn rundt om i landet, for å skape en god juleferie. De har merket seg den økte fattigdommen i form av økt pågang til deres aktiviteter.
– Vi opplever dette i takt med at vi ser at forskjellene øker mellom de som får være med, og de som ikke får det. Norge har hatt en velstandsvekst der stadig flere har blitt rike, og det er noen som står igjen. Særlig i jula er vi opptatt av at de som faller utenfor skal få være med, sier Kristina Rickfelt i Røde Kors.
Sprengt kapasitet
Over 13.000 barn har vært med på ulike aktiviteter i regi av Røde Kors i løpet av høytida som ligger bak oss.
Nå opplever Røde Kors at kapasiteten er sprengt.
– Vi har hatt over 7000 påmeldinger til våre ferieopphold i løpet av året. Vi har arrangert 74 opphold totalt, men har måttet gi avslag på nesten halvparten, sier Rickfelt.
– Til tross for tiltak, ser vi at vi trenger at det skjer mer. Frivilligheten kan ikke bekjempe den økte fattigdommen, men vi har aktiviteter som demper konsekvensen av opplevd utenforskap.
Handler om politisk vilje
Stokkereit i UNICEF Norge er opptatt av å sikre at barn fortsatt har tilgang til fritidsaktiviteter, og at idrettslag tar dette på alvor, og at det ikke må gå på kompromiss med det å iverksette andre langsiktige tiltak.
– Man må redusere det økonomiske presset som foreldre møter på i forbindelse med skole og fritidsaktiviteter og bursdager. Man må se på hvordan man kan inkludere mest mulig. Offentlige myndigheter må gjøre mest mulig her, sier han.
– Det at det har vært så stor økning i barnefattigdom, og at vi ser at det for 16 år siden er en betydelig forskjell fra i dag, illustrerer bare at det handler kun om politisk vilje når det gjelder å tørre å satse på barna.
Problematisk måleverktøy
UNICEF og OECD bruker ulike målinger for å definere fattigdom, noe som gjør det vanskelig å finne presise tall. UNICEF bruker en EU-definisjon for måling av fattigdom, der fattigdom er definert som familier som tjener mindre enn 60 prosent av medianinntekten over en lengre periode. Samtidig bruker OECD en annen måling. Ivar Stokkereit i UNICEF Norge mener det er problematisk.
– Norske politikere har ikke tatt noen vurdering på hvilke definisjonstyper vi skal bruke. For å finne så presise tall som mulig på fattigdom i Norge, må man være klar på hvilken måling vi skal bruke, sier han.
Krangler om barnetrygd
Mens SVs Karin Andersen er enig i at barnetrygden må økes for å hindre økt fattigdom, vil Høyres Kristin Vinje fjerne hele ordningen.
– Det er ikke merkelig at det er økt barnefattigdom når man så systematisk gir millioner av kroner til de aller rikeste, og tar fra noen av de barnefamiliene som sliter mest – nettopp de som er uføre og med veldig lav trygd, sier Karin Andersen i Sosialistisk Venstreparti (SV).
Hun er kjent for sin innsats for fattigdomsbekjempelse, og mener det er helt essensielt at barnetrygden må økes for å bekjempe fattigdom.
– Barnetrygden må økes, særlig for dem som er aleneforsørgere og dem som har mange barn. Vi må også gjenopprette barnetillegget for uføre som regjeringen har kuttet, sier hun.
Vil fjerne ordningen
Kristin Vinje (H) i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget har på sin side tatt til orde for å fjerne hele trygden og heller bruke pengene på gratis barnehage og skolefritidsordning (SFO) for alle.
– Vi må finne ut hvordan det virker for å kunne hjelpe de som trenger det aller mest. Regjeringen har utnevnt et offentlig utvalg som skal se nærmere på alle ordningene rettet mot barnefamilier til våren.
– Nå argumenterer UNICEF for at økt barnetrygd nettopp kan være løsningen på økt fattigdom?
– Jeg er ikke sikker på om det er en riktig antakelse. Det er lite målrettet tiltak for å imøtegå fattigdom. Barnetrygd er kostbart, fordi det er en universell ordning for alle med barn. Derfor har heller ikke barnetrygden blitt økt de siste 25 årene. Det er ikke sikkert at du treffer de som trenger det mest, samtidig som du pøser ut penger til de som kanskje ikke trenger det.
– Får like mye
– Koster det ikke mye å ha barn, uansett om du er fattig eller tilhører middelklassen?
– Jo, men har man gratis barnehage- og SFO-tilbud, får familiene totalt sett like mye økonomisk støtte som i dag, men man fordeler støtten slik at økonomien for småbarnsfamilier blir betydelig bedre i den tida familien er i etableringsfasen. Slik oppnår vi å beholde en universell ordning, samtidig som vi kan øke støtten til målrettede tiltak til de familiene som sliter mest. Og så kan man spørre hvorfor SV som satt i regjering i åtte år ikke gjorde noe med barnetrygden, sier Vinje.
