– Hittil har regjeringen kommet med svært få, om noen, konkrete tiltak for å nå bærekraftmålene på hjemmebane, sier rådgiver Eirik Lindebjerg i miljøorganisasjonen.
Gjelder alle land
Det var 25. september i fjor at 193 statsledere under FNs generalforsamling i New York vedtok de 17 bærekraftmålene. De skal blant annet utrydde fattigdom, stoppe tapet av naturmangfold og redde livet i havet innen 2030.
Bærekraftmålene trådte i kraft 1. januar i år. De skal nås i alle land.
Statsminister Erna Solberg (H) leder FNs pådrivergruppe for bærekraftmålene sammen med Ghanas president John Mahama.
I juni la regjeringen fram en rapport om hvordan Norge skal følge opp bærekraftmålene.
– Vi skal bidra internasjonalt, samtidig som vi også har nasjonale oppgaver å ta tak i for å oppfylle målene, uttalte Solberg da.
Les også: - Tannløst og svakt av de blå-blå
Nasjonale utfordringer
I rapportens sammendrag nevnes ti nasjonale utfordringer:
* Reduksjon av ikke-smittsomme sykdommer og tiltak for bedre psykisk helse.
* Økning av andelen som fullfører videregående skole.
* Eliminering av all vold mot kvinner og jenter.
* Reduksjon i omfanget av unge som er arbeidsledige, ikke under utdanning eller ikke i opplæring.
* Etablering av en bærekraftig infrastruktur.
* En inntektsvekst som er høyere enn gjennomsnittet for de 40 prosent dårligst lønnede i befolkningen.
* Forbedring av luftkvaliteten i byene.
* Halvering av matkastingen og en reduksjon av søppelmengdene.
* Reduksjon i antallet fremmede arter i Norge.
* Reduksjon i alle former for vold og voldsrelaterte dødsfall, samt bekjempelse av organisert kriminalitet.
I tillegg omtales klimautfordringen som vil bli fulgt opp nasjonalt i tråd med Paris-avtalen.
– Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene med minst 40 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivået, påpekes det.
Les også: Folkets klimamarsj: – Det finnes ingen planet B
– Vil ikke nå mange mål
– Hvordan ligger Norge an til å nå bærekraftmålene innen 2030?
– Norge ligger godt an på enkelte sosiale og økonomiske delmål, men ligger dårlig an på de fleste miljømålene, som målene om naturmangfold, livet i havet og klima, svarer Lindebjerg.
Han viser i den sammenheng til en rapport som DNV GL (Det Norske Veritas) la fram i september.
– DNV GL peker i sin rapport på manglende oppfyllelse av klimamålet som den viktigste årsaken til at vi ikke vil nå mange av de andre målene. Økt klimainnsats er kanskje det viktigste Norge bør gjøre for å nå bærekraftmålene.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Avviste regjeringsutvalg
Kort tid etter at FN vedtok bærekraftmålene, sendte WWF-Norge brev til utenriksminister Børge Brende (H). Her foreslås opprettelsen av et regjeringsutvalg for bærekraftig utvikling med alle relevante statsråder representert.
– Hva skjedde med forslaget?
– Regjeringen har uttalt at den ikke ønsker et eget regjeringsutvalg for bærekraftmålene, men heller at den vil la hvert departement ta ansvaret for sine relevante mål med Statsministerens kontor som overordnet ansvarlig. Mangelen på gode tiltak hittil kan tyde på at ordningen regjeringen har valgt, ikke har fungert, svarer Lindebjerg.
– Det trengs en klarere nasjonal koordinering av arbeidet med bærekraftmålene. Det er viktig at man tenker helhetlig og ser målene i sammenheng. Vi mener fortsatt at et eget utvalg ville vært bedre egnet til å sørge for dette, fortsetter han.
Et hederlig unntak så langt - i utenrikspolitikken, er arbeidet Brende har igangsatt for en stortingsmelding om bærekraftmålene i norsk utviklingspolitikk, påpeker Lindebjerg.
– Vi håper at en tilsvarende stortingsmelding også vil bli laget for den nasjonale implementeringen av bærekraftmålene. Vi trenger konkrete tiltak og en klar styrket innsats, hvis vi skal nå målene i Norge.
Dette er FNs 17 bærekraftsmål
1) Utrydde all fattigdom.
2) Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.
3) Sikre og fremme god helse for alle.
4) Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring.
5) Oppnå full likestilling mellom kjønnene, og myndiggjøre kvinner og jenter.
6) Sikre bærekraftig forvaltning av, og tilgang til, rent vann og gode sanitærforhold for alle.
7) Sikre tilgang til bærekraftig energi som alle kan ha råd til.
8) Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.
9) Bygge robust infrastruktur, fremme innovasjon og bidra til inkluderende og bærekraftig industrialisering.
10) Redusere ulikhet i og mellom land.
11) Gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige.
12) Sikre bærekraftig forbruk og produksjon.
13) Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene.
14) Bevare og bruke hav- og marine ressurser på en bærekraftig måte.
15) Beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, sikre bærekraftig forvaltning av skog, trygge artsmangfoldet, bekjempe ørkenspredning og stoppe og reversere erosjon.
16) Fremme fredelige og inkluderende samfunn med velfungerende rettssystemer og ansvarlige institusjoner på alle nivå.
17) Styrke mekanismene for implementering av målene, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.
Statsråden sikker på suksess
– Vi vil nå målene, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.
– For Norges del er det viktigste å følge opp Paris-avtalen, sier høyrestatsråden om det 13. av bærekraftmålene, som handler om å stanse klimaendringene.
– Kutte 40 prosent
– Vi skal kutte utslippene med minst 40 prosent innen 2030 i en felles løsning med EU. For petroleumssektoren og industrien vil vi nå 2030-målene gjennom å delta i EUs kvotesystem. For transport og landbruk vil 2030-målene nås gjennom blant annet årlige utslippsbudsjetter og et europeisk rapporterings- og kontrollregime, fortsetter Helgesen.
– Viktigst blir å avkarbonisere transportsektoren. Vi har derfor forlenget og forsterket elbil-fordelene og økt bensin- og dieselavgiftene. Vi har overoppfylt jernbanesatsingen i Nasjonal transportplan med 4,6 milliarder, og arbeider nå med viktig, ny politikk i den kommende jordbruksmeldingen og Nasjonal transportplan.
Om mål 14, om havressursene, sier Helgesen:
– Forvaltningsplanene er gode verktøy for Norges arbeid med bærekraftig forvaltning av havområdene. Planene er viktige for å oppfylle FNs bærekraftmål, og for framtidig verdiskaping og vekst basert på marine ressurser. Vi har prioritert marint vern og kampen mot plastsøppel i havet, og vi har lansert et nytt kontrollsystem for å få bukt med miljøproblemer i oppdrettsnæringen.
– God tilstand
Om mål 15, som handler om økosystemer og skog, sier Helgesen:
– Tilstanden i norsk natur er relativt god. Vi har gode systemer for å ta vare på natur og arter, og i budsjettforliket styrkes innsatsen for prioriterte arter. Samarbeidspartiene har bevilget nesten 1,5 milliarder til skogvern. Det er 200 millioner mer på fire år enn de rødgrønne bevilget på åtte år.
Regjeringen er videre i ferd med å gjennomføre stortingsmeldingen om naturmangfold. Helgesen sier også at Norge er en pådriver i det internasjonale samarbeidet om naturmangfold, blant annet ved bruk av store ressurser på å redusere avskoging.
