Takket være avtalen som er inngått med arbeidsgiverne, er det mulig for FLT (Forbundet for Ledelse og Teknikk) å bruke 20 millioner kroner i året på etter- og videreutdanning. Utdanningen er enten helt gratis eller blir sponset med stipender på inntil 50.000 kroner.
Ronny Tolg er blant dem som mange ganger har benyttet seg av denne muligheten.
– Jeg begynte som bilmekaniker hos Bilia. Nå er jeg servicemarkedssjef her. Lederutdannelsen ville ikke ha vært mulig uten pengestøtten jeg har fått fra forbundet mitt, sier han.
– Mindre sårbare
I en ny spørreundersøkelse blant FLT-medlemmer som har gjort det samme som Tolg, svarer hele 85 prosent at den økonomiske støtten var av stor betydning for beslutningen om å ta etter- og videreutdanning.
Siden 2002 har 1.353 FLT-medlemmer gjennomført kurs i regi av FLTs eget utdanningsselskap Addisco.
Undersøkelsen viser også at etter- og videreutdanningen gjør FLT-medlemmene bedre i stand til å takle omstillinger i arbeidslivet.
– De føler seg mindre sårbare på arbeidsmarkedet. De føler seg mer ansettbare. Veldig mange kvalifiserer seg også inn i stillingene de allerede har ved at de får et faglig løft, ved større selvsikkerhet i utførelsen av stillingene sine og ved at de blir mer motiverte i jobben.
Det sier mannen bak undersøkelsen, Anders Underthun, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet.
Ronny Tolg bekrefter det Underthun opplyser.
– Jeg skal nå til et annet firma, forteller han.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
– Til etterfølgelse
Utdanningsordningen som FLT har fått på plass, er et eksempel til etterfølgelse, mener Gard Titlestad, generalsekretær i ICDE, International Council for Open and Distance Education, en organisasjon som jobber med åpen, fleksibel og nettbasert utdanning.
– Den er til inspirasjon og til å bli klok av, sier Titlestad.
– Hvor spesiell er ordningen?
– Den er unik i verden.
– Hvorfor bør flere ta den i bruk?
– Blant FNs bærekraftmål er utdanning av de viktigste. Målsettingen er livslang læring for alle. Grunnen til det er at i alle deler av verden er livslang læring og ferdigheter i arbeidslivet en hovedutfordring med tanke på både human kapital, bærekraft og konkurransekraft i landenes økonomi. Men det er krevende å få til slik læring, og det er eksempler fra arbeidslivet på at slik læring blir blokkert. Det er også dem som mener at myndighetene må betale for all slik læring. Derfor er det FLT har fått til i samarbeid med arbeidsgiverne, fantastisk, mener Titlestad.
– Svensk interesse
Jonny Simmenes er forbundsleder i FLT.
– Hvordan har dere fått arbeidsgiverne med på å sette av penger til etter- og videreutdanning?
– Dette har skjedd gjennom flere tariffoppgjør siden 1992. Det begynte med 30 øre timen. Prinsipielt er arbeidsgivere imot dette, men de er blitt mindre skeptiske når de har sett at vi har anvendt pengene på en god måte. Den nye undersøkelsen dokumenterer nå at også arbeidsgiverne er fornøyde.
– Hvem er omfattet av ordningen?
– Vi organiserer blant annet ledere, mellomledere, teamledere, ingeniører og sivilingeniører i industrien, teknologibedrifter, kunnskapsvirksomheter og innen oljeservice.
– Hva har etter- og videreutdanningen helt konkret medført?
– Våre medlemmer bruker ordningen mye og er fornøyde. Vi har eksempler på medlemmer som har utdannet seg til direktør og til mastergrad.
– Ordningen er slik at arbeidstakerne selv bestemmer hva slags utdanning som passer best for dem. Innebærer ikke det en risiko for arbeidsgiverne ved at ansatte kan videreutdanne seg til nye jobber i andre virksomheter?
– Det må da være en ønskesituasjon for bedrifter at de har så gode medarbeidere at de blir attraktive for andre. Du kan ikke stenge inne medarbeidere og holde dem nede. Arbeidsgivernes utfordring er å gi sine medarbeidere utfordringene de trenger for å bli i bedriften.
– FLT er et relativt lite forbund med 21.000 medlemmer. Er det mulig også for større forbund å gjøre som dere?
– Selvfølgelig. Vi har hatt møter med fagforbundet Unionen i Sverige, med 650.000 medlemmer. De ønsker seg nå en lignende ordning som det vi har.
– Bør norske politikere bidra til å alminneliggjøre ordningen?
– Ja, hvis de mener alvor med det de sier om behovet for omstilling og livslang læring, må de også være villige til å satse.