Det viser OECDs oversikt over de 16 landene som har deltatt på de siste møtene for utforming og planlegging av barnehageprosjektet som går under navnet «International early learning study» (IELS).
Ifølge OECDs opptegning er Norge det eneste nordiske landet som har vært representert gjentatte ganger i det de kaller en «Scoping Group».
– Det er riktig at Norge har vært deltakende i denne prosessen. Arbeidet fram mot utprøving nærmer seg slutten, men er ikke helt i mål, sier en sentralt plassert kilde til Dagsavisen.
Siden starten av 2000-tallet har PISA spilt en stadig mer sentral rolle i skoleutvikling verden over.
Nå vil Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) lage et verktøy for å kunne vurdere tidlig læringsutbytte for 5-åringer på tvers av landegrensene.
I OECDs eget anbudsdokument, som ble sendt ut i fjor høst, pekes det ut seks hovedområder for internasjonal testing av barnehagebarn:
* Barnas evne til selvregulering og selvkontroll.
* Muntlige språkferdigheter og framvoksende leseferdigheter.
* Matematikk og tallforståelse.
* Selvkontroll og evnen til konsentrasjon.
* Selvbevissthet, selvtillit og mestringstro.
* Sosiale ferdigheter og evnen til empati.
Mer igjen for pengene
Ifølge OECD er hensikten å «hjelpe medlemslandene til å forbedre ytelsen i systemet, gi bedre resultater for borgerne og få mer igjen for pengene (...)».
OECD ønsker i første omgang å lage en forsøksutgave, en såkalt pilot, som skal prøves ut i tre til seks land med oppstart allerede i mai-juni neste år.
– Land som vurderer å delta har tid fram til mai 2017 med å bestemme seg, bekrefter Rowena Phair, prosjektleder i Direktoratet for utdanning og kompetanse i OECD overfor Dagsavisen.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Trekkes fram
At OECD vektlegger Norges tilstedeværelse kommer klart fram i OECD-dokument «CFT 100001420». Som et svar på spørsmål om hvilke land som peker seg ut for å være med i Barnehage-PISA, skriver OECD:
«De landene som per i dag har vist interesse for studiet har deltatt i en Scoping Group for å forme studien. Land som deltar i pilotstudien vil sannsynligvis bli trukket fra gruppen av land som har deltatt i Scoping Group.»
Deretter lister OECD opp 16 aktuelle land – deriblant Norge som det eneste landet i Norden.
At dette betyr at Norge vurderer å delta, blir på det sterkeste avvist av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Kunnskapsdepartementet bekrefter likevel overfor Dagsavisen at Norge har vært til stede som observatør i tre møter i Paris; juli 2015, oktober 2015 og april 2016. De to første representert ved Norges utdannings- og forskningsråd, Lars Nerdrum.
I det tredje møtet var Kunnskapsdepartementet representert ved seniorrådgiver Tove Mogstad-Slinde, som blant annet jobber med OECD-spørsmål i departementet.
Blåser opp til storm
Internasjonalt er det nå i ferd med å blåse opp til storm rundt OECDs nye «PISA-baby».
En gruppe på ni ledende forskere og akademikere på barnehagefeltet rundt om i verden, har denne måneden publisert en svært kritisk artikkel der de advarer sterkt mot det som nå er i ferd med å skje.
– Dette er dypt bekymringsfullt. Vi frykter rett og slett et stort tilbakeslag for utviklingen av kvalitet i førskolen, sier Gunilla Dahlberg, professor i pedagogikk ved Stockholms universitet.
Sammen med kolleger fra en rekke land har hun skrevet et brev til OECD der de ber om at de mest anerkjente forskerne på feltet må lyttes til.
– Selve prosessen må også være langt mer åpen, sier hun.
Thomas Moser er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge, og en av Norges fremste barnehageforskere. Han reagerer på OECDs planer:
– Hårene reiser seg på ryggen min når vi snakker om utvikling av standardiserte tester for å kunne sammenligne barnehagebarnas læringsutbytte på tvers av landegrenser. Barn utvikler seg forskjellig og skal ikke oppfylle noen «gullstandard» ved en bestemt alder, mener Moser.
Samtidig er han skeptisk til dem som nærmest er allergiske mot å snakke om læring i barnehagen.
Etterlyser systematikk
– Barn lærer aldri så mye som i løpet av sine fem første leveår. Vi er nødt til å diskutere hvordan denne tida skal brukes. Barnehagene og barnehagelærerne må jobbe mer systematisk med barnas læring og utvikling. Gjør vi ikke det gir vi heller ikke barna forutsetning for å utvikle sine egne ressurser, sier professor Thomas Moser.
Han tror måle- og testregimet som finnes i skolen, i stadig økende grad vil gjøre seg gjeldende også i barnehagen.
– Internasjonale trender tyder på det, sier han.
Debatt: Ofrer vi norske ungdommer på PISAs alter?
– Det har aldri vært aktuelt for Norge å bli med på dette
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil legge enhver spekulasjon om norsk deltakelse i Barnehage-PISA død.
– Det har aldri vært, og kommer heller ikke til å bli, aktuelt for Norge å delta i en internasjonal PISA-studie om barnehagebarn. Denne type tester passer ikke i barnehagen, og harmonerer dårlig med nordisk barnehagetradisjon, sier Røe Isaksen og fortsetter:
– Tross ulik politisk farge på det politiske lederskapet i de nordiske landene, tenker vi ganske likt rundt dette. Det vil nok også bli diskutert i OECD, sier kunnskapsministeren til Dagsavisen.
– Men hvorfor delta i gruppa som skal utforme en ny PISA-test for barnehagebarn hvis vi ikke er interessert?
– Gruppa består både av land som er der som observatører – slik Norge er, og land som vurderer deltakelse. Jeg ser en klar verdi i at vi deltar og holder oss oppdatert på barnehagefeltet innenfor OECD-område.
– OECD lister opp Norge som ett av 16 aktuelle land for Barnehage-PISA. Har dere gitt doble signaler?
– Nei, overhodet ikke. Tvert imot. Det har vært gjentatt i flere møter, og stadfestet skriftlig at dette ikke er aktuelt for oss, sier Røe Isaksen.
I et brev til OECD datert 8. juni 2015 skriver Utdanningsdirektoratet at Norge ikke vil delta i ELS-studien, men at Norge takker ja til å være med i den delen av studien som dreier seg om barnehagepersonale.
– Mener du OECD gir et galt inntrykk av Norges holdning?
– Ja, ett av avsnittene kan i verste fall gi inntrykk av at dette er aktuell norsk politikk. Dette vil jeg ta opp med OECD. Når vi opptrer som observatører skal det ikke skapes tvil om hva som er gjeldende norsk politikk.