Innenriks

– Urealistiske effektiviseringskutt

Flere støtter Forsvarssjefen i at regjeringens forsvarsplan er underfinansiert. Skal det bli forlik må det mer penger på bordet allerede i 2017, krever Ap.

Bilde 1 av 3

Denne uka starter Stortingets behandling av regjeringens langtidsplan for forsvarssektoren (LTP) «Kampkraft og bærekraft». I går var det åpen høring i Stortingets utenriks- og forsvarskomité med over 60 høringsinstanser. Flere av dem mener regjeringen overvurderer hvor mye Forsvaret skal spare inn på effektiviseringstiltak.

Les også: Slik blir det nye forsvaret til 165 milliarder

Etterlyser realisme

Blant dem som er skeptiske til anslaget er LO.

– Du kan sette opp en post og kalle det effektiviseringstiltak, men det må være en viss realisme og konkretisering i det. Den lurer vi på hvor er, sier LO-sekretær Are Tomasgard til Dagsavisen.

Han får støtte fra leder i Befalets Fellesorganisasjon, som ligger under YS.

– Effektiviseringskuttene er urealistisk optimistiske, sier leder Jens B. Jahren i Befalets Fellesorganisasjon.

Regjeringens langtidsplan innebærer at det gjennom innsparing, endret personellstruktur og effektivisering skal frigjøres i underkant av 2,5 milliarder kroner innen utgangen av 2020, og om lag 40 milliarder kroner over en periode på 20 år. Også Forsvarssjefen mener regjeringen tar altfor hardt i. I sitt fagmilitære råd la han opp til en betydelig effektivisering, men proposisjonen går lengre i vurderingen av gevinstpotensialet. Dette vil saksordfører Anniken Huitfeldt bore videre i.

– Jeg vil ha konkret svar på hva de skal effektivisere, fordi det er også politikk. Det er ikke flate kutt, sier Huitfeldt som viser til at det ble gitt en del tilleggsbevilgninger i revidert budsjett for 2016 fordi det viste seg at man ikke hadde nådd de effektiviseringsmålene som er satt.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

LTP-forlik

Flere av høringsinstansene ba innstendig politikerne om å inngå et bredt forlik slik at forsvarssektoren får ro til å omstille seg i tiårene som kommer.

– Hva skal til for at det blir et bredt forlik?

– Det er at pengene kommer på bordet allerede i 2017. Hvis ikke blir det en plan som er ambisiøs og ikke følges opp konkret i budsjettet. Det har vært problemer med langtidsplaner tidligere. Det er nødvendig for at Forsvaret skal ha tillit til politikerne, sier Huitfeldt, som avviser at Ap kun vil finne sammen med de andre regjeringspartiene om et forlik.

– Vi skal selvfølgelig ha med alle partiene. Hvis man skal ha et bredt flertall er det en fordel å ha med alle. Så får vi se om alle vil være med, sier Huitfeldt.

Både KrF og Venstre ønsker et bredt forlik, men da må det endringer til. Venstre er spesielt misfornøyd med at regjeringen vil legge ned Kystjegerkommandoen og Sjøheimevernet.

– Venstre vurderer å lage en egen kystforsvarsplan, sa partileder Trine Skei Grande under høringen.

Å styrke disse i forhold til det som står i planen, samt Hæren og resten av Heimevernet blir Venstres viktigste krav inn i forhandlinger om et LTP-forlik.

Les også: Fortviler over nedleggelser

Debatt: Om regjeringens langtidsplan for Forsvaret