Innenriks

Bekymret på politikkens vegne

Vi kan ikke ha en stortingsliste med masse folk velgerne ikke har hørt om, mener Oslos byrådsleder, Raymond Johansen (Ap). Han trekker fram byrådskollega Geir Lippestad som et eksempel på det motsatte.

Bilde 1 av 2

– Jeg er bekymret på politikkens vegne når det gjelder disse nominasjonsprosessene.

I dag er det slik at antallet lokallag som støtter en kandidat i fylkeslaget, sikrer vedkommende plass på stortingslista og dermed gir mulighet til å sikre seg en plass i landets nasjonalforsamling.

– Du kan på en måte blåse i folk og velgere hvis du greier å overbevise nok lokallag og noen fraksjoner, slik at du blir nominert. Det blir mer et spill. Det blir så introvert, sier Johansen til Dagsavisen.

Han mener ikke bare at hans eget, men alle partier må våge å eksponere seg mer for velgerne. Det er viktig for å skape demokratisk legitimitet, mener han.

Les også: Kampen om E18 fortsetter

Uravstemning

– Det er folk som stiller høyt oppe på listene som ingen har hørt om, sier Johansen.

Han mener det er på tide å tenke nytt.

– Jeg vet ikke helt hvordan, men nominasjonsprosessene må åpnes opp. Det må være en kamp. Det må være der ute blant folk. Blant annet er det fylker i Ap som har rådgivende uravstemning blant medlemmene. Vi har 6.000 medlemmer i Oslo Ap som kunne ha blitt mer involvert i nominasjonene, men da må man drive en åpnere kampanje for å skape engasjement blant de 6.000.

Han tror mange som har oppnådd noe utenfor politikken, kunne ha tenkt å prøve seg, og viser til arbeidet med bystyrelisten før lokalvalget i 2015 som eksempel. Der var kjendiser som Ulrik Imtiaz Rolfsen, Turid Birkeland, Frode Kyvåg, Geir Lippestad og Birgit Skarstein.

– Tenk å få flere av denne typen profiler inn på stortingslistene også. Folk som kan sette dagsorden. Geir Lippestad kan sette dagsorden. Han har oppnådd noe, vært tydelig ideologisk, interessant, spennende. Folk lytter til hva han har å si. Det er et eksempel, understreker Johansen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Over den verste kneika

Advarslene var mange: Hvordan skulle det gå med et byråd der Ap sitter sammen med SV, ferske MDG og med støtte fra Rødt?

– Dette første halvåret har det for meg handlet veldig mye om å få denne koalisjonen til å fungere. Jeg er ikke kun byrådsleder fra Arbeiderpartiet. Jeg er byrådsleder for tre partier, sier byrådslederen.

Forhandlingene om Oslopakke 3 preget forsommeren. Privatbilister har surnet over høyere bompengesatser, og MDG-ere vurderte om partiet burde trekke seg fra byrådet om resultatet ikke ble bra nok. Det gjorde de ikke – tross ultimatumet om at det ikke skulle bygges ny E18. Byrådet er over den verste kneika.

– Jeg er optimistisk og tror byrådet nå kommer til å sitte i fire år, når vi har fått gjennom dette. Det opplevde jeg som et gjennombrudd, sier Johansen.

Kronikk: Tidenes kollektivløft for Oslo

– Må ha en god historie

I slutten av juni ble alle boligeiere i Oslo varslet om hva de vil få i eiendomsskatt. Allerede har de første historiene kommet om feilberegninger på bakgrunn av rapporteringen til Skatteetaten. Men bråket har vært mer dempet enn høyresiden spådde i valgkampen.

– Viser dette at Ap kan gå til valg på økte skatter og vinne?

– Man må fortelle hvorfor. Det må være en historie. Hvis du bare går til valg på å øke skattene uten å fortelle hvorfor, så går det ikke. Øker vi skattene, må det være for å bekjempe forskjellene, trygge fellesskapet. Det er verdier som nordmenn flest slår ring rundt.

De foreløpige beregningene til Oslo kommune viser at de totale skatteinntektene blir i størrelsesordenen 266,5 millioner kroner for det første året.

– I den store sammenhengen blir det smått. Likevel kan vi regne med å få i overkant av 3 milliarder kroner i løpet av denne fireårsperioden. Det er mye penger.

I valgkampen lovet byråd at pengene utelukkende skal gå til å bedre tjenestetilbudet til barn og eldre.

Smertefull overgang

Byrådet har i sommer også vært i hardt vær etter de besluttet å legge ned 120 av cirka 4.000 langtidsplasser ved sykehjem i Oslo.

– Det å legge ned noen sykehjemsplasser høres negativt ut, men det er egentlig behovene som endrer seg. Den overgangen kommer til å bli smertefull fordi det er så mye symbolikk i eldreomsorgen, men det vil være helt nødvendig. Behovet for sykehjemsplasser vil være mindre, og flere vil bo hjemme. Derfor må vi styrke hjemmetjenestene.

Les også: Opprør for de eldre

Raymonds sommer

Ferien, skal den nytes hjemme, på ferie i Norge eller i utlandet?

– I Norge. Vi skal kjøre nordover til Vesterålen.

Er den beste sommermaten grillmat, sprellfersk makrell eller servering på uterestaurant?

– Ja takk, alle tre.

Fra stupebrettet tar du bomba, svalestup eller mageplask?

– Det må bli bomba.

I solveggen kjøler du deg ned med en kroneis, pils eller en kald glasscola?

– Før klokka 17 er det cola og is, etter 17 er det pils.

Tidligere sommerintervjuer: