Med alle midler for miljøet

Til sammen har de tre ledet miljøorganisasjoner i snart 40 år. I dag forteller de Dagsavisen om sine største seire, sine mest sviende nederlag og om veien videre mot lavutslippssamfunnet.

Arild Hermstad (49), leder av Fremtiden i våre hender (FIVH) siden 2001:

Hva har vært de største seierne?

– For FIVH er det etableringen av Oljefondets etiske retningslinjer i 2004, og uttrekket fra kullindustrien i 2015. For vår del er det også verdt å nevne at vi de siste årene har kjempet fram mange viktige forbedringer innenfor tekstilbransjen.

Og de største nederlagene?

– København-toppmøtet i 2009 var en stor nedtur, og selvsagt at utslippene av klimagasser i Norge ikke går ned.

Hvor står kampen for miljøet nå?

– Vi har etablert at klimakrisen er menneskeskapt, og mange forstår nå alvoret. Likevel er miljøbevegelsen i Norge for liten og svak til virkelig å utfordre de kreftene som vil fortsette som før. Vi må bli mye større og sterkere fremover!

Hva slags forhåpninger har du til årene som kommer?

– Jeg har stor tro på at verden vil endre seg raskt, endelig ser vi klare tegn til at fossilalderen kan ta slutt raskt. Men det vil ikke gå av seg selv, og det kan bli krevende å unngå løsninger som gjør inngrep i naturen.

Hvor lenge vil du fortsette som leder for FIVH?

– Så lenge motivasjonen min er på topp, og styret fortsatt ønsker at jeg skal fortsette.

Truls Gulowsen (42), leder for Greenpeace i Norge siden 2004:

Hva har vært de største seierne?

– Elbilpolitikken, regnskogsatsingen, palmeoljeseieren og stadige seire i Lofoten kommer høyt. For meg har andre viktige gjennombrudd vært at Ford snudde om Think-bilene (2004), at vi fikk stoppet svartfisket i Barentshavet gjennom internasjonalt samarbeid (2006-7), at Stortinget trakk Oljefondet ut av kull (2015), at fiskerinæringen vil holde seg unna nye områder rundt Svalbard (2016) og den nye erkjennelsen i brede lag for at grensen for oljevirksomhet må gå i Arktis, både for klimaet og sårbarheten.

Og de største nederlagene?

– Det at det har tatt så lang tid å få folk og politikere til å innse at vi må gjøre mer for klimaet enn å oppfylle Kyotoprotokollens første museskritt, har gjort at verden har mistet 15 ekstremt verdifulle år, noe som gjør at vi vil få en mye verre klimakrise enn vi kunne fått. Da jeg begynte i Greenpeace i 1999 hadde vi allerede beregninger som viste vi hadde funnet mer fossilt enn vi hadde råd til å brenne. I 2001 bekreftet IPCC (FNs klimapanel) de samme analysene. Men det er først nå politikerne har begynt å lytte. Det er mange andre frustrasjoner også, som hvorfor det fortsatt ikke er gjort noe med trygg lagring av atomavfallet i Halden, eller høyere elavgift, eller hvorfor Apfortsatt ikke er et miljøparti.

Hvor står kampen for miljøet nå?

– Etter en bølgedal på 2000-tallet, der vi brukte mye tid på å kjempe for allerede etablerte prinsipper, og tapte, føler jeg en ny kraftig miljøbølge. Det er bra, men det haster, og fryktpolitikk a la Trump og brexit kan true nødvendige tiltak.

Hva slags forhåpninger har du til årene som kommer?

– Den nye miljøbølgen og gjennomslaget for ny teknologi gir enorme muligheter for politikere som vil ta miljøkrisen på alvor og skape nye jobber i et bedre samfunn.

Hvor lenge vil du fortsette som leder for Greenpeace i Norge?

– Vi får se. Jeg vil alltid kjempe for miljøet, og trives fortsatt med å gjøre det i et stadig mer solid og nødvendig Greenpeace Norge.

Lars Haltbrekken (45), leder av Naturvernforbundet siden 2005:

Hva har vært de største seierne?

– Vi har klart å holde oljeindustriens lange klør unna Lofoten, Vesterålen og Senja, takket være bred mobilisering fra miljøorganisasjonene i samarbeid med fiskerne, deler av fagbevegelsen og kirka. I 2007 tok Naturvernforbundet og Regnskogfondet initiativ til at Norge skulle bruke betydelige pengesummer på bevaring av regnskog. Det fikk vi gjennomslag for og Norge er av de viktigste landene i hele verden i kampen for regnskogen i dag. Vi har også Naturmangfoldloven fra 2009 – en av verdens beste lover for beskyttelse av naturen, kampen mot det ulovlige fisket i Barentshavet som nå mer eller mindre er borte, vern av Trillemarka som Norges største skogreservat i 2009, vern av Vefsnavassdraget i 2009 og Markaloven for Oslomarka.

Og de største nederlagene?

– Tillatelsene til å bruke norske fjorder som avfallsplass for gruveindustrien var et stort nederlag – men her slåss vi videre – vi har ikke gitt opp kampen for rene fjorder! Norske klimagassutslipp fortsetter dessuten å øke, og så har vi åpningen av Barentshavet for oljeboring i 2005.

Hvor står kampen for miljøet nå?

– Natur– og miljøorganisasjonene vokser! Folk er engasjert og opptatt av miljø. Det er bra. Men fortsatt har vi plass til uendelig mange flere. Problemet er at våre myndigheter både sentralt og lokalt henger milevis etter. Få tør å sette i verk tiltakene som trengs, men de som gjør det lykkes, for eksempel Trondheim som satset på kollektivtrafikk og satte begrensninger på bilbruken. Biltrafikken gikk ned og kollektivtrafikken opp.

Hva slags forhåpninger har du til årene som kommer?

– Debatten om norsk oljeutvinning kommer til å bli enda mer omfattende i årene framover. Vi kan ikke fortsette som i dag om vi skal klare å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene. Vi må få flyttet folk og gods over fra forurensende biler og inn på kollektivtrafikk og tog. Norge har et enormt potensiale for energisparing – det skal vi utnytte i årene som kommer. Folks engasjement er på vei opp, det så vi blant annet på den store klesbyttedagen vi hadde i april. Vi kommer til å jobbe enda mer for å få produkter som varer lengre og som er lettere å reparere. Dette ser vi appellerer til mange.

Hvor lenge vil du fortsette som leder for Naturvernforbundet?

– Jeg kommer alltid til å slåss for miljøet – hvor lenge det blir som leder for Naturvernforbundet vet jeg ikke i dag. Men alt har sin tid.