Innenriks

Innvandringsrealisten

Sylo Taraku har skrevet boka innvandringsrealisme.

Sylo Taraku.

Hvem: Sylo Taraku (42)

Hva: Rådgiver i tenketanken Agenda.

Hvorfor: Har skrevet boka «Innvandringsrealisme - politikkens muligheter i folkevandringens tid». Har vært konstituert generalsekretær i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), underdirektør i Utlendingsdirektoratet (UDI) og generalsekretær i LIM - Likhet Integrering og Mangfold.

Hvorfor har du skrevet denne boka?

– For å bidra til en mer kunnskapsbasert og løsningsorientert debatt om asylsystemet i Europa. Med migrasjonskrisen i 2015 nærmest kollapset alle institusjonene vi har lagd for asyl. Da kan ikke status quo fortsette. Nå må alle ideer på bordet. Vi er enten i hjertemodus fordi vi vil hjelpe, eller i hodemodus med kalkulatoren av frykt for at velferdssystemet skal bryte sammen. Historisk håndterer vi kriser ad hoc. Det er en spenning mellom juss og politikk, og vi må legge større vekt på politiske løsninger. Jeg synes at artikler og bøker med analyser som også har kontrollperspektivet er en mangelvare.

Du kom selv til Norge som flyktning fra Kosovo i 1991 - og har vært gjennom en vellykket klassereise. Nå mener du du at vi må hjelpe flyktningene i nærområdene. Noen mener at du med denne boka gir en gavepakke av forslag til innvandringsminister Sylvi Listhaug - og er med på å trekke stigen opp etter deg?

– Det forstår jeg ikke. Jeg har alltid vært opptatt av ulikheter - og å hindre sosiale forskjeller. Jeg er for eksempel svært kritisk til innstrammingen av retten til familiegjenforening. Det er svært uheldig og vil føre til en brutalisering. Jeg er for at asylsøkere skal få jobbe og lære norsk mens de er på mottak, det er alltid en bra investering. Jeg har hele tida vært opptatt å hindre passivisering - og er motstander av regler som lager barrerierer.

– Jeg har tenkt på hvordan det ville vært for meg å være flyktning i dag. Jeg er fra Europa - det er et nærområde. Jeg reiste regulært på vanlig måte, ikke med smuglere. Og jeg har integrert meg. Jeg har barne- og ungdomsminner fra Kosovo, men har en sterk norsk identitet nå. Det var først mulig for meg å besøke landet i 1999.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Filosofibøkene jeg leste da jeg tok ex.phil. De utvidet horisonten min og har bidratt til at jeg ikke ble religiøs. Det skjedde på 2000-tallet. I dag er jeg er agnostiker. Jeg meldte meg inn i Humanetisk Forbund under karikaturstriden i 2006.

Hva gjør deg lykkelig?

– Gode naturopplevelser og skiaktiviteter med familien. Det er en god måte å bli sliten og koble av på.

Hvem var din barndomshelt?

– Johnny Weissmuller i rollen som Tarzan. Jeg fikk aldri nok av ham og husker det ropet ennå. (Demonstrerer en skjelven aaaaa-lyd.)

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg ikke legger meg tidlig nok, enda jeg vet hvor viktig det er for arbeidskapasiteten å sove godt.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Ser på spillefilmer.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Ytringsfriheten. Mister vi den, kan vi ikke demonstrere mot noe som helst.

Er det noe du angrer på?

– At jeg skrev masteroppgave om krigen i Georgia, en glemt krig. Jeg skulle heller skrevet om noe jeg kunne ha nytte av.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Barack Obama. En intelligent og trivelig fyr å snakke med, ikke bare betydningsfull.