Fattige barn i sliter fortsatt med dårlig helse

Folkehelseinstituttet (FHI) la mandag fram en rapport som tar for seg data om barns oppvekst og levekår, skader og ulykker, fysiske miljøfaktorer, overvekt og atferd. Det er fem år siden FHI la fram en tilsvarende rapport.

Rapporten, som ble lagt fram i går, viser at det fortsatt er store sosiale forskjeller. Ti år etter at det ble igangsatt en nasjonal strategi for å bedre barns helse, ser man ennå at barns helse påvirkes sterkt av foreldrenes inntekts- og utdanningsnivå.

Uavhengig av om det har vært rød-grønn eller blå-blå regjering har antallet barn som lever i fattige familier ikke sunket.

Direktør Camilla Stoltenberg og områdedirektør Knut-Inge Klepp mener at det er store forbedringspotensialer, særlig for den gruppa som er havnet i fattigdomsfella.

– Hvordan påvirker sosiale ulikheter, barns helse?

– Vi ser at situasjonen for barn og unge i Norge er god sett med et internasjonalt blikk, men vi har likevel utfordringer på flere områder, sier Knut-Inge Klepp.

Han sier at foreldres inntekt og utdanning, hen­ger sammen med forhold som overvekt, fysisk aktivitet, kosthold, bruk av tobakk og rusmidler.

- Flere lavinntektsfamilier bor i hus med støyproblemer sammenlignet med familier med høy inntekt. Internasjonalt har man sett at sosioøkonomisk status også har betydning for skader og ulykker, og det er grunn til å tro at dette også gjelder i Norge, sier Klepp. FHI ønsker å se nærmere på dette, sier Klepp.

– Hver gang vi ser etter virkningene av sosial ulikhet, ser vi at det slår ut, sier Camilla Stoltenberg. Hun peker på at effekten av forebyggings-arbeidet først når fram til de med høy utdanning og inntekt.

Les også: SSB: Flere fattige barn i Norge

Antall barn som dør av dødsulykker har falt betydelig etter 1950. Men ulykker er fortsatt den viktigste årsaken til at barn og unge dør.

– Det er grunn til å tro at skader og ulykker også henger sammen med sosioøkonomiske forhold, sier Stoltenberg. Hun sier at erfaringer fra andre sammenliknbare land viser det, men at FHI skal se nærmere på dette når de får tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Direktørene i FHI ser grunn til optimisme. Fedmeepidemien blant barn kan ha stanset opp. Nye tall fra Barnevekststudien viser at prosentandelen tredjeklassinger med overvekt, fedme og bukfedme ikke har økt siden 2008.

Men Knut Inge Klepp peker på at til tross for at det ser bedre ut for åtteringene, lever mange 17-åringer et stillesittende liv. Bare om lag halvparten trener eller beveger seg fort, en time om dagen, slik man bør.

Flere forskningsrapporter viser at det her er store sosiale skiller. Mange foreldre kjøper sykkel eller sportsutstyr til poden og prøver å aktivisere barna. Mens mange blir sittende i TV-stolen med potetgull-posen.

Rapporten viser at sosial ulikhet ofte går i arv. Hvis foreldrene er uføretrygdet, arbeidsløse eller har lite sosialt nettverk, har ungene oftere helseproblemer. Det kan være psykiske plager av familievold, at de bor i hus med muggsopp eller er utsatt for passiv røyking. De er oftere fete.

Fødselsvekt og fedme senere i livet henger sammen. Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at det de siste sju årene har vært en halvering av barn, som veier mer enn fem kilo ved fødselen. Jevnt over lever kommende mødre sunnere.

– Hvorfor greier man ikke å forhindre de store helseforskjellene i Norge?

– Det er vanskelig å si. Men vi ser at det oftest er de strukturelle tiltakene som virker, sier Camilla Stoltenberg.

– Som omfordeling og skatt?

– Ja, for eksempel. Så må man også ha mer målrettede tiltak. Eksempler her er promillegrenser og påbud av bilbelter. Det har gjort at dødsfall i trafikken har gått ned.

Hun peker på at det er viktig å gjøre sunne matvarer billige og tilgjengelige.

Stoltenberg sier at det er mye positivt med helsa til barn og unge. Men hun er bekymret for at en av fire ungdommer fra videregående faller ut av skolen.

Hun sier at noen faller ut av helsemessige årsaker.

– Mange får diagnoser som atferdsforstyrrelser og depresjoner og blir tidlig utstøtt. Andre får helseproblemer av skolen. Det har vært en sterk økning – særlig av unge jenter – som bruker antidepressiva, sier Camilla Stoltenberg.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Fakta

Lav inntekt: Om lag 85.000 barn bor i husholdninger med vedvarende lav inntekt.
Mer enn hvert femte av disse barna bor i Oslo. Det er særlig innvandrerbarn fra Somalia, Irak og Afghanistan er overrepresentert.

Venner/psykiske plager: De fleste ungdommer på 8. og 10. trinn har minst én fortrolig venn, men nesten én av ti mangler en slik venn. Om lag ti prosent rammes av barn og unge opplever å utvikle psykiske lidelser.

Skolen: De fleste elever trives på skolen, men en av tjue sier de blir mobbet flere ganger i uka.
En av fire elever fullfører ikke videregående skole.

Kosthold/Trening: De fleste seksåringene oppfyller anbefalingene for moderat og intensiv fysisk aktivitet daglig og ukentlig. Kun halvparten av 15-åringene gjør det samme.

Tobakk: Under fem prosent av 15-åringene røyker daglig, noe som har falt drastisk de siste åra. Selv om snus har overtatt noe for røyking.

Alkohol/Narkotika: Blant 13-åringene er det tre til fem prosent som oppgir at de har drukket seg beruset det siste året. Blant avgangseleven i videregående har 80 prosent drukket seg fulle det siste rett.
Bare tre prosent av elevene i ungdomsskolen har prøvd hasj eller marihuana. I tredjeklasse på videregående har hver femte gutt og hver åttende jente gjort det.

Ulykker: Fra 2009 til 2013 døde i snitt 51 barn og unge under tjue av ulykker i året. Det har vært en markant nedgang i antall ulykker siden 1951.