Innenriks

Derfor er de frimurere

– Frimurerlosjen er en oase av ro for refleksjon og egenutvikling, sier Høyres Øyvind Halleraker. Dagsavisen har snakket med seks topp-politikere i Frimurerlosjen.

Bilde 1 av 5

I Dagsavisen 31. mars advarte jussprofessorene Carl August Fleischer og Jan Fridhtjof Bernt mot Frimurerlosjen.

I boka «Frimurernes hemmeligheter» forteller avhopperen Roger Aase om en lukket og udemokratisk organisasjon. Han beskriver ritualer som inneholder alt fra sverd mot hodet, til å bli lagt i en kiste og sverge evig troskap med hånda på en hodeskalle. Aase var «betrodd broder» i niende grad og en del av ledelsen i Frimurerordenen i Trondheim. Han meldte seg ut på grunn av økonomisk utroskap innad i brorskapet.

– I Frimurerlosjen forplikter man seg til å hjelpe andre losjebrødre. Det innbyr til korrupsjon og kameraderi, sier Aase.

– Et politisk verv som stortingsrepresentant, har du for en kort stund i livet ditt. Frimurervervet, som krever fullstendig underkastelse, har du for hele livet, sier Aase.

Han sier at det er lite demokrati i organisasjonen. Øverste ledelse peker ut sitt embetsverk og sine medhjelpere.

Les også: – Frimureri øker faren for korrupsjon

Topp-politikere

Nettstedet Filter nyheter har gått gjennom medlemsregisteret til Frimurerlosjen. Det viser seg at seks stortingsrepresentanter, to statssekretærer og 31 ledere i Politi-Norge er med. Mange er direktører, dommere og advokater.

Øyvind Halleraker er medlem i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget for Høyre. Han er fjerde til femtegrads losjebror og med i St. Johanneslogen Haakon til den Gyldne Hjelm på Stord.

Han sier til Dagsavisen at han aldri har støtt på noen habilitetsproblemer som medlem av Frimurerlosjen.

– Frimurerlosjen er en oase av ro for refleksjon og egenutvikling i et hektisk hverdagsliv. Jeg er fascinert av å kunne reflektere over dypere ting og få være med å diskutere ting. Det er ikke noe nettverksorgan overhode.

– Men folk utenfor blir usikre av så mye hemmelighold i Frimurerlosjen?

– Det er det ikke lenger. Det er helt åpent. Du har jo for eksempel funnet ut at jeg er medlem. I mange andre organisasjoner vet man ikke hvem som er medlem. Jeg skjønner ikke problemstillingen.

Åpenhet

– Du sier det er mye åpenhet. Men hvis jeg spør deg om du har sverget troskap ved å legge hendene på en hodeskalle eller har blitt pekt på med dolker. Hva svarer du da?

Halleraker ler høyt.

– Nei, sånne ting svarer jeg overhodet ikke på.

– Dere sammenligner losjen med et idrettslag. Men et idrettslag har en helt annen åpenhet om hvem som blir valgt og hvordan. Her er det ikke akkurat landsmøtet som bestemmer?

– Det er klart at det sånn sett er en lukket forening. Men det er åpenhet for enhver som ber om å være med. Man går inn med ulike motiver. Det er med folk fra alle samfunnslag og alle partier. Det er noe av kvaliteten med det. Hvis jeg bare skulle søke nettverk ut fra det jeg var opptatt av fra før, så vil jeg nok søkt helt andre steder.

Les også: – Lite å frykte

Demokratisk

– Den demokratiske strukturen snakker du ikke om?

– Det er system der lojalitet og å vise interesse premieres. Det er det de fleste andre steder også. Man behøver ikke gå så langt ut i organisasjonslivet for å finne det. Jeg ikke så høyt oppe, og jeg føler jeg ikke har så mye innflytelse. Det er min egen situasjon og mitt eget behov som gjør at jeg er der. Det har ikke noe med det hierarkiske systemet som gjør det, sier Halleraker.

– Følger god etikk

Stortingspresident Olemic Thommessen (H) er frimurer i åttende grad – Høyst Lysende Salomos Betroede Broder. Han mener inhabilitet ikke er noe problem.

– Vanligvis vet man ikke om de som besøker Stortinget er frimurere eller ikke. Det er ingen grunn til å forholde seg til frimurere på en annen måte enn til medlemmer av en hvilken som helst organisasjon. Frimureriet legger til grunn at man følger god etikk og norske lover, sier han.

Gjermund Hagesæter er statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet. Han er Frp-er og frimurer i fjerde til femte grad.

– Har du forståelse for at folk kan være usikre på losjen, på grunn av alt hemmeligholdet?

– Det ser jeg selvfølgelig. Men det er ikke så mye hemmelighold som før. En del av ritualene er hemmelige. De som har lavere grad, skal ikke vite om ritualene og opptaksprøvene før de møter dem selv. Jeg vil ikke vite hvilke oppgaver de i gradene over meg har fått og hva jeg kan bli testet på.

Hagesæter sier han ber om forståelse for at han ikke gå inn på konkrete ting.

Kenneth Svendsen er Frp-er og Stortingets andre visepresident. Han har tidligere sittet i finanskomiteen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ikke noe problem

Han er på høyt nivå i Frimurerlosjen – niende grad – og er «Opplyste St. Johanneslogens Betroede broder» og tilhører St. Johanneslogen Eyvind til de Sju Tinde i Sandnes. Han avviser at det har vært noe problem med inhabilitet.

Det samme sier Jørund Rytman (Frp) som sitter i næringskomiteen på Stortinget.

– Jeg har aldri opplevd at noen frimurere har prøvd å bruke sitt medlemskap for å oppnå noe, sier han.

Bengt Morten Wenstøb (H) er sjuende grads frimurer og sitter i arbeids- og sosialkomiteen.

– I politikken er det nødvendig å være bevisst på om det kan oppstå interessekonflikter i enkeltsaker, sier Wenstøb.

– Det er ikke annerledes for en frimurer enn for eksempel et medlem i et lag eller forening, legger han til.

Mer fra Dagsavisen