Innenriks

– Frimureri øker faren for korrupsjon

– Hemmeligholdet rundt Frimurerlosjen øker faren for korrupsjon og kameraderi.

To toppjurister på feltet, Carl August Fleischer og Jan Fridthjof Bernt, advarer mot Frimurerlosjen. Det gjør også Transparency International Norge.

– Korrupsjons- og habilitetsspørsmål tas ikke alvorlig nok i Norge, sier Fleischer.

Han peker på at det kan oppstå problemer når den lokale byråkraten møter utbyggeren eller dommeren møter forsvareren i rettssalen hvis begge parter er frimurere.

Den lukkede ordenen Frimurerlosjen har 17.265 medlemmer. Norge har en ekstremt høy andel frimurere i forhold til andre nordiske land. Det skriver nettstedet Filter nyheter, som har gått gjennom medlemsregisteret.

Maktelite

Opp gjennom historien er det hevdet at Frimurerordenen utgjør en skjult politisk og økonomisk maktelite, som samarbeider gjennom kameraderi. Frimurernes hemmelige struktur og elitepregede medlemsmasse har bygd opp rundt dette.

– I Frimurerordenen avgir man et troskapsløfte. Kan vi stole på at lojaliteten til lover og regler går foran lojaliteten til den ordenen man er med i?

– Det er opplagt en fare for korrupsjon og unnfallenhet. Det er fort gjort at man går for langt i å stole på hverandre og beskytte hverandre. Det er en fare for at man ikke påpeker feil, for ikke å irritere overordnede, sier jussprofessor Carl August Fleischer, som har skrevet boka «Korrupsjonskultur, kameraderi og tillitssvikt i Norge».

Jussprofessor Jan Frihdtjof Bernt har skrevet en rekke bøker om forvaltningsrett.

– En hovedproblemstilling må være om et løfte om å hjelpe andre frimurerbrødre også kan oppfattes som en forpliktelse til å favorisere alle andre frimurere, når man opptrer som tjenestemann eller folkevalgt, sier Bernt.

Han mener problemet oppstår hvis for eksempel folkevalgte og ledende næringslivsledere er med i samme lokale frimurerlosje. Det kan være eiere av eller ledere i bedrifter som leverer tjenester til kommunen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Isfjellet

Fleischer mener habilitetsproblemene som har vært avdekket blant frimurere i Norge, bare er toppen av isfjellet.

– Forståelsen for habilitetsproblemer har ofte vært helt elendig. Norsk forvaltningsrett er et rettsområde som er svært svakt, sier han.

Fleischer mener det bare er de som er så talentløse at de ikke greier å kamuflere sine feil, som blir avslørt.

– Dette gir muligheter for meget uheldige personlige koblinger, påvirkning av beslutningsprosesser og betydelige tap for samfunnet. Felles medlemskap i Frimurerlosjen kan være ett element i dette uheldige spillet.

– Lovgivningen er vagt formulert. I Norge og blant norske jurister har man dyrket en naiv tillitskultur. Man kan ikke tenke seg at såkalt pene personer kan gjøre noe galt. Selv om man får klare indikasjoner på at noe kan være galt, innser man ikke realitetene, sier han.

Fleischer håper at forvaltningsloven vil bli skjerpet på dette området. Et utvalg avgir innstilling 1. november 2018.

Spesialrådgiver Tor Dølvik i Transparency International Norge sier at det ved flere anledninger er reist spørsmål om Frimurerlosjen og habilitet. De små forholdene mange steder, der alle kjenner alle, i noen tilfeller kan være et problem.

– Hvis det er avgitt et troskapsløfte, som kan gå på tvers av norske lover og regler, er det et problem, sier Dølvik.

Roger Karsten Aase satt i ledelsen i «Trondheims provinsiallosje». Han er en av de få som har brutt troskapsløfte og beskrev det forhistoriske opptaksritualene i detalj i boka «Frimurerernes hemmeligheter». Avhopperen sier til Dagsavisen at maktpersoner stadig misbruker statusen sin i losjen.

Vanskelig å si nei

Han peker på at det ikke lett å si nei til et utbyggingsprosjekt, hvis du er rådmann i kommunen og han du har sverget evig troskap til, er en eiendomsmogul med byggeplaner.

– De pleier å framstille seg på linje med et idrettslag, men de fleste andre foreninger kan etterprøves. Det finnes regnskap, årsmøter og demokratiske prosesser. I Frimurerlosjen må du sverge evig troskap til overordnede du har fått utnevnt, sier Aase.

Lars-Erik Amdam kom nesten så høyt det er mulig i Frimurerlosjen. Etter 30 år i losjen fikk han kjennskap til habilitetsproblemer og ble truet med ekskludering etter å ha påpekt svindel med reiseregninger.

– Jeg var administrativ leder og oversemonimester i «Trondheims provinsiallosje» inntil 2008. Det var en del reiseoppgjør og så videre jeg nektet å godkjenne, sier han.

Pressetalsmann

Helge Qvigstad er pressetalsmann for Frimurerordenen. Han vedgår at det med jevne mellomrom oppstår habilitetsproblemer enten det er i rettssalen, byråkratiet eller politikken.

– Det er opp til den enkelte å løse habilitetsspørsmålet. Enten ved at man trekker seg fra saksbehandlingen eller ikke går inn i saken. Det er sjelden at habilitetsspørsmålet fører til en konflikt. Vi er ikke noe annerledes enn en idrettsforening.

– Men dere er jo basert på hemmelighold og har en autoritær organisasjonsstruktur?

– Ingen av våre hemmeligheter går ut på å skade noen, opptre illojalt eller å favorisere hverandre, sier Qvigstad, og legger til at de har nedfelt i sine lover at man ikke skal favorisere sine egne.

Mer fra Dagsavisen