Innenriks

– En ripe i lakken

Norge får asylkritikk av Human Rights Watch, og Russland vil kun ta imot en brøkdel av flyktningene regjeringen ville returnere. Nå må regjeringen rydde opp, krever Helsingforskomiteen.

Russland vil ta imot flyktninger fra Norge, men de må fraktes med fly til Moskva, ikke sendes over grensa på Storskog, utenfor Kirkenes. Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp, innfelt) er glad for at returene nå kan gjenopptas. FOTO: VIDAR RUUD/NTB SCANPIX

– Det er første gang i historien at dette skjer: Human Rights Watch, en av de ledende menneskerettighetsorganisasjonene i verden, lager en sak der de ber Norge stanse hurtigbehandlingen av asylsøkere som skal returneres til Russland, sier Gunnar Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær i Helsingforskomitéen, som arbeider for menneskerettigheter.

Human Rights Watch har kommet med en uttalelse der de mener Norge ikke kan gå ut fra at Russland er et trygt land for asylanter som ikke har fått vurdert sin sak før returen.

– Både FNs høykommissær for flyktninger og Landinfo-kontoret i den norske utlendingsforvaltningen har påpekt mangler ved det russiske asylsystemet som kan forhindre en rettferdig og effektiv behandling av asylsøknader, sier den russiske programdirektøren for HRW, Tanja Lokshina i en uttalelse.

KOMMENTAR: Returen over Storskog er blitt en nedtur for regjeringen (Arne Strand)

Norges rykte

Ekeløve-Slydal ser denne reaksjonen i sammenheng med kritikken Norge har fått fra blant andre FNs høykommissær.

– Det blir lagt merke til det som skjer i Norge nå. Det skaper en bekymring fordi Norge har hatt et rykte på seg for å være opptatt av å styrke menneskerettighetene. Hvis det nå skapes et bilde av at Norge ikke er så opptatt av å følge de internasjonale spillereglene, vil Norge få en ripe i lakken, sier Ekeløve-Slydal.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Asylsamtaler

I går var norske og russiske myndigheter i møte for å avklare situasjonen for flyktningene som har kommet til Norge over Storskog i Finnmark.

Under møtet skal russiske myndigheter ha understreket at returstansen over Storskog 22. januar var av «praktiske grunner».

De vil ta imot flyktninger, men ikke på langt nær så mange som regjeringen ønsket:

  • Russland aksepterer å ta imot 700 flyktninger, som er de som har multivisum eller lovlig opphold i landet.
  • Av disse er 250 allerede returnert, og en del er også sendt til sine opprinnelsesland.
  • Rundt 200 av dem er på kjent adresse i Norge, og kan returneres. Returene skal skje med fly til Moskva.

Selv om det er uenighet om returavtalen for 4.800 personer, har russiske myndigheter åpnet en luke, hevder Justisdepartementet.

– Russland er villig til å vurdere enkeltsaker i den gruppen, dersom det er personer med spesiell tilknytning til Russland. De har så avvist alle i denne gruppen. Men det er ikke gitt noe løfte. Norge kan anmode, men altså ikke i henhold til returavtalen, sier ekspedisjonssjef Thor Arne Aass til NTB.

LES OGSÅ: – Russland var allerede såret

Reaksjoner på Stortinget

Dette betyr at situasjonen for om lag 4.800 flyktninger er uavklart, og at Norge kan returnere færre flyktninger enn regjeringen ønsket.

– Jeg registrerer at dette er et betydelig lavere antall enn det regjeringen tidligere har gitt inntrykk av, sier Aps innvandringspolitiske talskvinne Helga Pedersen til NTB. Vedtakene før jul ble begrunnet med at flertallet som kom over Storskog, hadde trygt opphold i Russland, påpeker SVs Karin Andersen overfor nyhetsbyrået.

– Det var ikke sant. Lov- og instruksendringene som flertallet gikk med på hastebehandling av, satte ikke bare asylretten i fare, men hele returavtalen med Russland, sier hun.

– Dette viser at Sylvi Listhaug har vært mer opptatt av å skape støy og bidra til tabloide overskrifter enn å få til resultater, sier Venstres André N. Skjelstad til NTB.

Listhaug svarer NTB slik:

– Å ha situasjonen ved Storskog under kontroll fortsatt, har høyeste prioritet. Jeg advarer mot å undergrave instruksen og komme med sterke synspunkter om Norges dialog med Russland uten å vite så mye om dialogen. Dette håndteres godt av våre eksperter.

LES OGSÅ: – Flere hundre skal ut med buss

Tilbake til start

Gunnar Ekeløve-Slydal i Helsinforskomiteen mener regjeringen nå må sikre en åpen dialog med FNs høykommissær.

– Nå er regjeringen tvunget tilbake til start, noe som indikerer at de ikke har gjort en god nok jobb. Det er viktig at den internasjonale kritikken nå følges opp ved at vi behandler asylsøknadene og sikrer at vi holder oss innenfor de internasjonale standardene for menneskerettigheter, sier han.

LES OGSÅ: - Vi må ikke sette grense for vår medmenneskelighet