Av Hanne Sofie Fremstad og Bente Rognan Gravklev
– Alt tyder på at dette kommer til å bli en økende utfordring. Etter hvert som den store oljealderen ebber ut og veksten demper seg noe så vil disse gruppene slite mest, mener Fafo-forsker Jon Erik Dølvik.
En større andel av den norske befolkningen oppgir at det er blitt lettere å få endene til å møtes siden tidlig på 2000- tallet.
Samtidig har det blitt vanskeligere for noen, viser nye tall fra SSB.
Utdanning blir stadig viktigere:
- Forskjellene mellom grupper med grunnskole,- videregående,- og høyere utdanning har økt siden 2003 og fram til 2015.
- Tolv prosent av gruppen med grunnskoleutdanning oppga ved starten av perioden at de opplevde det som vanskelig å få endene til å møtes. Mot periodens slutt har andelen som oppgir dette steget med mellom ett og tre prosentpoeng.
- I samme periode er det motsatt utvikling i gruppen med høyere utdannede, som oppgir at økonomien er romslig nok.
Økende krav
Ansvarlig for undersøkelsen, Mathias Killengreen Revold, tror at økte krav til utdanning kan være noe av forklaringen bak tallene.
– Vi kan kun spekulere, ettersom SSB bare har sett på tallene i seg selv. Men noe av forklaringen kan være at det stadig er økende krav til utdanning på arbeidsmarkedet, og at det derfor er vanskeligere å få stabil jobb med kun grunnskoleutdanning. Det er jo negativt for økonomisk trygghet, sier han.
Nordmenns grad av utdanning har økt de siste årene. I sommer publiserte SSB tall som viser at nesten én av tre (31,4 prosent) har høyere utdanning, og at økningen særlig er stor blant yngre mennesker. Både for menn og kvinner sank andelen med kun grunnskoleutdanning fra henholdsvis 29 og 30 prosent til 27 prosent for begge kjønn fra 2009 til 2014.
Ferie og tannlege
De ferske SSB-tallene forteller at lengden på utdannelsen har innflytelse på hvorvidt man har råd til å betale uforutsette utgifter, eie egen bolig eller unne seg en ukes ferie.
De sosiale forskjellene er spesielt store på boligmarkedet, der andelen boligeiere hadde steget med henholdsvis seks og tre prosentpoeng for personer med høyere,- og videregående utdanning, mens den sank med ni prosentpoeng i gruppen med grunnskoleutdanning.
Det samme gjør seg gjeldende ved bruk av tannhelsetjenesten. Snaue ti prosent av grunnskoleutdannede oppgir at økonomien ikke har tillatt et besøk hos tannlegen det foregående året. Til sammenligning var det henholdsvis kun fire og to prosent i gruppen av personer med videregående,- og høyere utdanning som oppgir det samme.
LES OGSÅ: - Rett til utdanning må med
– Bekymringsfullt
– Det er bekymringsfullt at forskjellene øker, men samtidig er det kanskje litt overraskende at problemene for dem uten videregående skole ikke har økt mer. Dette er nok et bilde på at Norge har hatt en periode med eksepsjonelt god jobbvekst. Dersom vi går inn i en periode med dårligere vekst kan nok de med minst utdanning sakke akterut, sier Fafo-forsker Jon Erik Dølvik.
Han mener SSB-tallene bekrefter at det er folk i Norge som faller mellom stoler.
– Dette er en sårbar gruppe i randsonen, med betydelig risiko for marginalisering og langvarig utstøting, sier Dølvik.
Innvandring
Det er færre jobber av den typen som folk med lav utdanning kan ta, påpeker han.
– Det kan være grunn til å tro at gruppen med kun grunnskoleutdanning er mer sammensatt enn tidligere. Ved siden av dem som i dag har slitt med problemer i skolen, manglende ferdigheter eller andre typer problemer, så er det også et betydelig tilsig av innvandrere i denne gruppen. Det er derfor vi er så opptatt av kompetanseutvikling blant flyktninger, sier han.
Dølvik mener imidlertid det er slående hvor lav andel det er som oppgir at de har økonomiske vanskeligheter.
– I mange europeiske land er det rundt en firedel av befolkningen som oppgir at de har denne typen økonomiske problemer. Her skiller vi oss opplagt ut fra de fleste land, sier han.
