Av Tor Sandberg og Stian Fyen
I helgen kom man endelig i land med den internasjonale klimaavtalen i Paris.
Avtalen legger knallhardt press på Norge for å nå forpliktelse om et klimagassutslipp på 40 prosent sammenlignet med 1990-nivå innen 2030.
Dagsavisen har bedt regjeringen sende over en liste over de viktigste klimatiltakene de skal gjennomføre i 2016. Hele lista kan du se i den grønne boksen.
Lista fra regjeringen er god, men ikke god nok for å nå målene i Paris-avtalen mener WWF.
– Det beste er nok løftet om å forlenge regnskogsatsingen helt fram til 2030. Men det trengs mye mer. Vi vet at disse tiltakene slett ikke er tilstrekkelig til å nå de målene Stortinget vedtok i siste klimaforlik. For ikke å snakke om hvor langt unna vi er det som trengs for å bidra til et mål om maks 1,5 grader global oppvarming, som Paris-avtalen ber om, sier fungerende leder for klima og energi, Jon Bjartnes.
LES OGSÅ: Ignorerer flyavgift
Krever handling
For å nå klimamålene er det helt nødvendig at det ikke bare er klima- og miljødepartementet som må komme med tiltak.
– Klimautfordringen er ikke for spesielt interesserte, eller bare for det minste departementet. Klimautfordringen er sektorovergripende og alle statsråder har et ansvar for å bidra.
Det uttalte generalsekretær Nina Jensen i WWF-Norge til Dagsavisen for ett år siden. Hun listet opp en lang rekke konkrete utfordringer de ulike statsrådene burde ta tak i med en eneste gang.
– Når Stortinget skal vurdere konsekvensene av Paris-avtalen, tror jeg mange vil være enig i at vi trenger nye virkemidler som tvinger hele samfunnsapparatet til å tenke utslippskutt. Stortinget har allerede bedt om en ny klimalov, og det gir muligheter vi må bruke nå. Den nye loven bør få en bestemmelse om å lage forpliktende karbonbudsjetter for ulike sektorer. Nesten alle må gjøre mye mer enn vi har sett til nå, og da trenger vi sterkere overordnet styring, sier Bjartnes.
Han mener regjeringen må ha resultater å vise til allerede i 2016.
– Klimaminister Tine Sundtoft ledet selv den delen av forhandlingene i Paris som endte med at alle land skal møtes igjen med skjerpede klimamål i 2018. Om tre år må vi altså ha noe skikkelig å levere, når det gjelder planene for utslippskutt fra 2020 og framover. Allerede neste år må vi rapportere på hvordan vi ligger an til å nå målene som gjelder fram til 2020. Da må vi heve ambisjonsnivået – og ikke senke det, som Erna Solberg har signalisert, sier han.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Krever handling
Flere politikere etterlyste i går en handlingsplan fra regjeringen om hvordan Norge skal ta sin del av kuttene som ligger i Paris-avtalen.
– Jeg forventer at regjeringen og klimaminister Tine Sundtoft raskt kommer til Stortinget med forslag til tiltak som vil bidra til at Norge tar vår del av klimakuttene, sier Venstre-nestleder Ola Elvestuen.
Jonas Gahr Støre sa til NTB at regjeringen må avklare opplegget for en eventuell avtale med EU, konsekvenser for sektorer som til nå ikke har vært omfattet av klimamekanismer og hvordan klimaforliket skal følges opp.
Støre ber regjeringen rett over nyttår om å komme til Stortinget med en redegjørelse om Norges forpliktelser etter Paris, som ikke fanges opp av dagens norske klimaforlik.
LES OGSÅ: Elleville jubel-scener i Paris
Dette skal regjeringen gjøre i 2016
- Klima- og energifondet blir tilført ytterligere fem milliarder kroner.
- Det grønne skiftet i skipsfarten forsterkes ved hjelp av nye millioner for å kunne satse på ny teknologi og miljøvennlige løsninger gjennom Innovasjon Norge.
- Enova har allerede lansert en rekke støtteprogrammer til energi- og klimatiltak i transportsektoren, både på land og til vanns, for eksempel vedrørende landstrøm til skip og hurtigladestasjoner til elbiler.
- Stortinget har bedt regjeringen forberede opprettelse av Fornybar AS («Greenfund»). Fondet skal sammen med private kunne investere i selskaper som utvikler og benytter grønn teknologi. Regjeringen vil komme tilbake til dette.
- Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge økes.
- Tiltak for å øke karbonopptaket i skog og myr i Norge økes.
- Midler til pilotordningen for biogassanlegg. Midlene skal brukes til å støtte anlegg som tester ut teknologi for å lage biogass basert på andre råstoff enn avfall.
- Mer penger til bymiljøavtaler.
- Planer for utfasing av fossil olje i statlige bygg.
- Elavgiften for skip i næringsvirksomhet reduseres.
- Midler til statlige gang- og sykkelveier økes.
- Bevilgningene til jernbaneformål økes også noe i 2016.
- 20 prosent reduksjon i prisen på månedskort og årskort på NSB.
- Belønningsordningen for kollektivtrafikk øker.
- Engangsavgiften for kjøretøy legges om.
- Videre satsing på CO2-håndtering
- Klima- og skogsatsingen videreføres
