Innenriks

Trehus i høyden

I dag åpner verdens høyeste trehus i Bergen. Det 14 etasjer høye bygget kan bli etterfulgt av mange andre klimavennlige boligblokker i tre.

– Jeg tror trehus i seks til ti etasjer kommer til å bli ganske vanlig i norske byer, sier professor Kjell Arne Malo ved Institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU i Trondheim.

Han skal nå lede et fireårig prosjekt hvor målsettingen er å utvikle og dokumentere gode løsninger som kan benyttes ved bygging av slike trehus til både nærings- og boligformål.

Prosjektet, som omfatter både SINTEF Byggforsk, forskningsmiljøer i Sverige og Tyskland, arkitekter, ingeniører, entreprenører og leverandører, støttes med midler fra Landbruks- og matdepartementet via Forskningsrådet.

LES OGSÅ: Slik vil hun bygge klimabyen

– Binder CO2

– Tre er vårt eneste fornybare bygningsmateriale, og det bidrar til å binde CO2. Det er også noe som FNs klimapanel bekrefter, påpeker landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp).

Også hun tror at tre kan bli et mer vanlig bygningsmateriale i byene.

– Med økt tilflytning og press på byer og bynære områder, er vi nødt til å bygge i høyden. Tre som materiale egner seg svært godt til dette formålet, siden konstruksjonene er lette og har kort oppføringstid, sier Listhaug.

Til tross for treets gode egenskaper, er høye trehus ikke vanlige i norske byer i dag. Bakgrunnen for det er bybrannen i Ålesund i 1904.

– Den førte til et forbud mot å bygge hus av tre på over to etasjer i byene, fram til 1997. Dermed er vi 100 år på etterskudd når det gjelder utviklingen av industrialiserte systemer for bruk av tre i bygg, forteller Malo.

I likhet med Listhaug, påpeker han treets klimafortrinn framfor andre byggematerialer.

– Ved produksjon av betong slippes det ut CO2, og når det lages stål, brukes det veldig mye kull, mens når tre vokser, binder det CO2. Så lenge tre brukes i varige konstruksjoner, forblir denne CO2-en lagret.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Rekorden ryker

Bærekraft og binding av CO2 sto også sentralt da BOB BBL (tidligere Bergen og omegn boligbyggelag) bestemte seg for å bygge sitt 14 etasjer høye trehus «Treet».

– Konstruksjonen består av et rammeverk av limtre, bygget omtrent som en trebro. Den har vi satt i høyderetningen og fylt med ferdige moduler fra Estland, forteller kommunikasjonssjef Kenneth Øivind Monsen i BOB BBL.

– Blir det flere boligblokker i tre?

– Ja, det tror jeg vi kan finne på. Vi er veldig fornøyd så langt.

En ti etasjer høy blokk i Melbourne i Australia har inntil nå vært verdens høyeste trehus. Bergen vil ikke inneha verdensrekorden lenger enn til høsten 2017. Da skal et 18 etasjer høyt trehus etter planen stå ferdig i Vancouver i Canada.

LES OGSÅ: Mannen bak Oslos drabantbyer

160 millioner

Trehusprosjektet som Malo skal lede, har fått bevilget nær 30,7 millioner kroner fra Forskningsrådet. Prosjektet er ett av i alt fem nye prosjekter som nå skal gjennomføres for å løfte bioøkonomien.

Bioøkonomi er en økonomi basert på biologiske ressurser fra jord og hav, i motsetning til fossiløkonomien, som er basert på kull, olje og gass.

Med denne bevilgningen løfter vi forskningen på matproduksjon, moderne trebyggeri, reiseliv og omsorgstjenester. Forskning på kretsløp- og svinnproblematikk står sentralt i de nye prosjektene, påpeker programkoordinator Trond Einar Pedersen i Forskningsrådet.

Han er tilknyttet programmet BIONÆR som har som hovedmål å utløse forskning og innovasjon i norske biobaserte næringer.

Totalt har Forskningsrådet, via BIONÆRs programstyre, bevilget 160 millioner kroner til de fem prosjektene. I alt 39 prosjekter søkte om midler fra BIONÆR, i forbindelse med den aktuelle tildelingen.

LES OGSÅ: Sier nei til høyhus