Av Marie Melgård og Stian Fyen
– Jeg mener at den siste uka har vært en dramatisk uke i norsk politikk, som handler om mye mer enn alt tullet rundt forlik og kuttene regjeringen har gjort i budsjettet. Det handler om at regjeringen på få dager har endret Norges rolle i verden. Vi har sett et utenrikspolitisk linjeskifte fra Norges side, sier SV-leder Audun Lysbakken.
Etter en lang og hektisk uke i norsk politikk, med budsjettkutt og innstramminger i asylpolitikken høyt på dagsordenen, er SV-lederen bekymret. Han mener at det særlig er tre forhold man sitter igjen med som gjør at Norge har mistet rollen som pådriver i kampen mot fattigdom, krig og klimaendringer i verden:
LES OSGSÅ: Klar for kamp om flyktningkronene
Kutt, kutt, kutt
- Kutt i langsiktig bistand. Norge har gått fra å være en pådriver i kampen for FNs bærekraftsmål til å gjøre store kutt i den langsiktige bistanden.
- Kutt i klimatiltak i sør. Norge har gått fra å være verdensledende på internasjonale klimatiltak, til å kutte 1,4 milliarder i klimatiltak i sør. Det gir miljøminister Tine Sundtoft et særs dårlig utgangspunkt før klimaforhandlingene i Paris.
- Norge stemte nei til forbud mot atomvåpen. Selv om Stortinget har vedtatt at Norge skal jobbe for nedrusting av atomvåpen, stemte Norge nei til en resolusjon for nedrusting i FN forrige uke.
– Det de tre tingene har til felles er at Norge forlater en pådriverrolle, og blir i stedet et land som dilter etter. Det skjer på et veldig kritisk tidspunkt i alle tre prosessene. Skal vi nå FNs fattigdomsmål må vi bidra mer nå. Skal vi få til et ordentlig resultat på klimatoppmøtet må rike land bidra mer, ikke mindre. Og skal det bli noe fart i arbeidet mot atomvåpen må også noen NATO-land tørre å være med, sier Lysbakken.
LES OGSÅ: – Et av de verste klima- og miljø budsjettene jeg har sett
Avviser svikt
Nestleder i forsvars- og utenrikskomiteen og utenrikspolitisk talsperson for Høyre, Øyvind Halleraker, er ikke overraskende dundrende uenig med Lysbakken. Han mener snarere tvert imot at Norges rolle er styrket både i kampen mot global fattigdom og i kampen mot atomvåpen.
– Når Norge økte bistandsbudsjettet med 1,2 milliarder vakte det betydelig oppsikt i verden. Og det at vi bruker noe av den langsiktige bistanden på bistand hjemme er ikke noe som er ukjent andre steder i verden. I Sverige vurderer den sosialdemokratiske regjeringen å bruke 50 prosent av bistanden hjemme, sier Halleraker.
I saken om atomvåpenforbud sier Halleraker at Norge hadde mistet all troverdighet dersom man hadde stemt for den resolusjonen som lå til behandling i FN forrige uke.
– Norge var med og fremmet initiativet, og vi har stemt for det tidligere. Men når det blir utvannet og gjort til et delvedtak sammen med andre saker ble det dessverre umulig å stemme for det. Vi hadde ødelagt for en god sak, også fordi ikke et eneste NATO-land støttet dette. Heller ingen atommakter, sier han.
Kuttet på 1,4 milliarder til klimatiltak i sør, som satsing på regnskogen, ser Halleraker at ikke nødvendigvis er så heldig rett før klimatoppmøtet i Paris i slutten av måneden.
– Det er et hederlig forsøk på å finne penger til finansiering av den enorme asylkrisen vi ser nå. Vi står i en ekstrem situasjon som krever handling her og nå. Da må vi få budsjettene opp og stå så raskt som mulig. Men kuttet er et forslag fra regjeringen, og jeg tror det vil komme endringer jeg håper blir til å leve med for alle sammen, sier Halleraker.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Ingen debatt
Lysbakken reagerer også på at alle disse sakene skjer gjennom budsjettkutt, og ikke gjennom ordentlig stortingsbehandling. I stedet er det Venstre og KrF som får oppgaven med å reforhandle kuttene når de i løpet av senhøsten skal reforhandle statsbudsjettet sammen med Høyre og Frp.
– Det som skjer nå er en stor endring i norsk politikk som skjer nesten uten debatt, uten at du har normal adgang til høringer, bred og langsiktig diskusjon. Det er dramatisk for Norge, sier SV-lederen.
LES OGSÅ: Klar atombeskjed
