Av Tor Sandberg og Hanid Ali
Denne uken skrev Dagsavisen om det nye rødgrønne flertallet i Oslo og Tromsø som ønsker prøveprosjekt med leksefrie skoler. Til Dagsavisen sier SV-leder Audun Lysbakken at partiet i stedet ønsker øvingsarbeid på skolen.
– Forskningen viser oss to ting; at dagens hjemmelekser fungerer usosialt og urettferdig, og at de forsterker eksisterende sosiale forskjeller. Gjennom øvingsarbeid på skolen sikrer vi mer læring for alle barn og mindre stress for familien som får mer tid sammen, sier Lysbakken.
LES OGSÅ: Skole for seksåringene har hatt null effekt
– Ressursterke foreldre vil alltid bidra
Men forskerne er ikke helt enig med Lysbakken og SV.
– Men hvis vi tar bort leksene, vil ikke de ressurssterke foreldrene slutte å bidra til ungenes læring. Det å fjerne leksene kan dermed til og med øke de sosiale forskjellene, påpeker Torberg Falch, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.
– Vil ikke leksehjelp på skolen kunne motvirke dette?
– Den leksehjelpen som har vært gjort lokalt på mange forskjellige måter, har ikke fungert. Det typiske er at de barna som trenger leksehjelp mest, er de samme som deltar minst i leksehjelpen, svarer Falch.
– Hovedvirkemiddelet mot sosiale forskjeller må dermed være noe som gjør skolehverdagen bedre og som løfter de som får minst støtte hjemmefra, understreker han.
NTNU-forsker Trond Hallgeir Buland mener det ikke er leksefrie skoler, men gode skoler som utvjevner forskjeller.
– Studier viser at høy kvalitet på skolen utjevner forskjeller. Samtidig viser de at skolens evne til å involvere foreldrene spiller inn også, sier Nordahl.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Lekseopprør
At mange elever og foreldre opplever at lekser gjør hverdagen til et slit, er nok en gang satt på dagsorden. I Rogaland har en gruppe foreldre nylig startet en egen Facebook-kampanje mot lekser. Kampanjen «Leksefri familie» har som formål å ta et oppgjør med en leksetradisjon med liten effekt. Men forskerne gir lite støtte til foreldrene:
– Å ha leksefri skole er å fortelle foreldre at de ikke trengs. Samtidig vil foreldre med lav utdanning være glade for at det blir leksefri, sier professor i pedagogikk Thomas Nordahl ved Høyskolen i Hedemark.
Nordahl frykter at ønske om leksefri skole-forsøkfra de rødgrønne partiene vil distansere foreldrene fra elevenes skolearbeid og spør om noen har tenkt på hvordan foreldrene skal involveres med leksefrie skoler.
Professoren mener at gode lekser vil gi et utbytte til elevene. Store prosjektarbeid mener han er en vanskelig oppgave som elever trenger hjelp av lærere til og som funker dårlig som lekse. Men lekser av gjennomgått stoff som kan mestres og som kommer i rimelig omfang, mener han er mer givende.
– De er ikke mye mer givende, men når vi snakker om læring, handler det om mange små faktorer som til sammen blir et læringsutbytte. Og leksefri skole er å ta bort en av disse faktorene, sier han.
Nordahl stiller seg også skeptisk til hvor praktiske heldagsskoler er. Han anslår at på en skoletime på rundt 35 til 45 minutter, vil en lærer måtte hjelpe 25 elever med lekser.
– Det gir i snitt cirka et minutts leksehjelp, sier han og legger til at læreren må være veldig flink for å kunne gi like mye som to foreldre klarer å gi egne barn hjemme.
LES OGSÅ: Englebarnet ditt kan være en mobber
