Innenriks

– Ikke flere lederkvinner av dette

Regjeringen vil ha flere kvinnelige toppledere. Men meldingen som staker ut kursen, dropper det essensielle: Familiepolitikken.

Bilde 1 av 4

Av Marie Melgård og Sofie Prestegård

Det er tilbakemeldingen fra arbeidsgivere og venstresida etter at likestillingsminister Solveig Horne i går la fram regjeringens lenge varsla likestillingsmelding.

– Vi vet at nesten alle toppledere får sin første lederstilling før fylte 40. Det forteller oss at i samme fase hvor du stifter familie, skal du også ta stegene på karrierestigen som munner ut i en toppstilling. Derfor har NHO vært opptatt av at kvinner og menn må få likere betingelser når de skaffer seg familie og derfor er vi tilhengere av fedrekvoten, sier Kristina Jullum Hansen, prosjektleder for «Female Future» og seniorrådgiver for likestilling og mangfold i NHO.

– Dette gjør ikke noe for den kvinnen som opplever å ikke få jobben de har søkt på fordi de er gravide, eller faren som må krangle med arbeidsgiver for å få pappaperm. Meldingen er full av selvfølgeligheter, men med total mangel på tiltak som fører likestillingen i Norge framover, sier Aps Anette Trettebergstuen.

LES OGSÅ: – Betingelsene er forskjellige

Varslet kritikk

Etter at Telenor i våres ansatte en mannlig toppsjef, blomstret debatten om kvinner og toppstillinger. Næringsminister Monica Mæland (H) gikk hardt ut og krevde flere kvinnelige toppledere i statlige styrer. I et intervju med Dagsavisen om hvorfor Norge, som har gode velferdsordninger, likevel sliter med å få kvinnelige toppledere, sa Mæland at det innlysende at familiepolitikken og næringslivspolitikken henger sammen. Det skulle regjeringen svare på i likestillingsmeldingen, forklarte hun.

Men familiepolitikken er fraværende. Det skal komme seinere i en egen melding.

Et betenkelig skille, mener kritikerne.

Det er rammebetingelsen i familien påvirker hvem som ender opp i styrerommene, mener NHO, som varslet sin bekymring allerede i fjor-

I innspill til likestillingsmeldingen skrev NHO at deres analyse er at «likestilling i familien henger tett sammen med og er en forutsetning for likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet. Det er derfor avgjørende viktig at disse to temaene drøftes i sammenheng».

LES OGSÅ: Foreslår å lovfeste kjønnsbalanse

– Hold på fedrekvoten

På spørsmål om det er en svakhet ved den endelige likestillingsmeldingen svarer NHOs Jullum at:

– Vi er glad regjeringen ikke har gjort alvor av å gjøre fedrekvoten valgfri. Vi er opptatt av at familiepolitikken skal legge til rette for at begge kan gjøre karriere. Det er et viktig virkemiddel og nødvendig forutsetning, sier Jullum.

Direktør i Virke, Vibeke Madsen, er enig.

– Jeg er forundra over at vi i 2015 ikke har fått flere kvinner inn i topplederstillinger. Bedrifter har siden 2000-tallet jobbet aktivt for å få til dette, likevel lykkes vi ikke. For å flere kvinner inn i toppjobbene framover mener jeg derfor det er viktig at vi gjør alt vi kan for å likestille mødre og fedre, sier Madsen.

LES OGSÅ: Savner kvinnene i Frp

Måleinstrument

I likestillingsmeldingen kommer regjeringen med forslag til hvordan øke kvinneandelen:

  • Regjeringen vil etablere et måleinstrument for kjønnsbalanse i topplederstillinger i næringslivet
  • Ta initiativ til et utredningsprogram som undersøker forskjeller i andel kvinner i lederstillinger mellom næringslivet, akademia og offentlig sektor
  • Ta opp med de statlige selskapene hva de gjør for å få flere kvinnelige toppledere
  • Rapportere i statens eierberetning hvordan kjønnsfordelingen er i styrer og toppledelse
  • Ta initiativ til møteplasser hvor styreledere deler erfaringer om hvordan få fram flere kvinnelige ledere
Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

– Må tallfeste

Linda Bernadner Silseth, toppsjef i Flytoget, er en av de få kvinnelige topplederne i de statlige selskapene. Hun mener vi må diskutere tøffere krav til kvinnelig ansettelser:

– Stortingsmeldingen mangler de store, nye grepene, som kvoteringsloven i sin tid var. Jeg ønsker for eksempel at vi skal diskutere om det bør innføres krav om 40 prosent av begge kjønn i konsernledelsen i de største selskapene, sier Silseth.

SVs Kirsti Bergsø deler den oppfatningen.

– Dersom målet bare er å «øke» kvinneandelen kan man ansette en til, også har du oppnådd målet. I dag har vi ingen regler for kvinneandelen i AS-selskaper. Vi kunne ha begynt med en forsiktig kvoteregel med 40 prosent kvinner i de største AS-selskapene for å begynne et sted. Vi trenger ikke utrede mer fakta – vi vet at det er for få kvinnelige ledere i dag. Næringsministeren har pekt på at likestillingsmeldingen skal svare på disse utfordringene, og vi har nå en likestillingsmelding som peker på eierskapsmeldingen. Det er tydelig at regjeringen mangler strategier for å møte utfordringene de selv har identifisert. Det blir det ikke flere kvinnelige toppledere av, sier Bergstø.

LES OGSÅ: - Skuffende få kvinner på topp i næringslivet

Stor interesse

Ifølge Jullum i NHO sier det ikke mangler på interesse i næringslivet for å heve kvinneandelen, men bedriftene roper etter to ting: Tilgang på arbeidskraft med riktig kometanse og kunnskap om hvordan få kvinner inn og beholde dem i topplederstillinger.

– Jeg synes regjeringen svarer på de to problemstillingene: De satser på et langsiktig arbeid for å få flere damer inn i teknologi- og realfag igjennom NHO-satsingen «Jenter og teknologi». Jeg er også glad for at regjeringen vil spre «best practise» og legger opp til at bedrifter skal lære av hverandre, sier Jullum.

Næringsminister Monica Mæland var ikke tilgjengelig for en kommentar til Dagsavisens sak.

LES OGSÅ: – Kvinner må tørre å ta makt