Innenriks

Fanges ikke opp

Seksuelle overgrep mot minoritetsbarn er kraftig underrapportert. Temaet er tabubelagt både i minoritetsfamilier og i hjelpeapparatet.

Bedre seksualundervisning og rutinesamtaler med barn og unge er nødvendig for å avdekke seksuelle overgrep, ifølge Redd Barna. FOTO: REDD BARNA/LISBETH MICHELSEN

Det slås fast i rapporten «Hvis du ikke spør, klarer jeg ikke fortelle», som Redd Barna legger fram i dag. Rapporten er laget på bakgrunn av intervjuer med et bredt utvalg fagfolk som jobber med seksuelle overgrep og minoritetsspørsmål, samt ansatte i barnevern og skolehelsetjenesten som møter barn direkte.

– De forteller at de nesten aldri har saker som omhandler seksuelle overgrep mot minoritetsbarn, og at det knapt avdekkes tilfeller av slike overgrep i minoritetsfamilier, sier Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barnas Norgesprogram.

Ære og skam

En SSB-rapport om barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet, viser at kun 40 minoritetsbarn fikk hjelp av barnevernet med «mistanke om seksuelle overgrep/incest» i 2012. Sakene utgjorde kun tre promille av alle barnevernssaker om minoritetsbarn.

Samtidig opplever Norges 22 sentre mot incest og seksuelle overgrep at de nesten ikke har brukere fra minoritetsmiljøer. Dette i kontrast til hva som er tilfelle ved landets krisesentre.

– Fagfolkene forteller oss at det i utgangspunktet er vanskelig å ta tak i saker der det er mistanke om seksuelle overgrep, men at det er enda vanskeligere når barnet er fra en minoritetsfamilie, forteller Skybak.

– Hvorfor er det slik?

– Mange sier de er redde og usikre på familierelasjoner, spørsmål om ære og skam, seksuell dydighet og hvordan barns lojalitet til foreldrene gjør det vanskelig å få historiene fram i lyset, sier Skybak.

Silje Berggrav har laget rapporten for Redd Barna. Hun mener seksuelle overgrep i minoritetsmiljøer er forsømt som tema både i samfunnsdebatten og ellers.

– Det har vært mye snakk om tvangsekteskap, æresrelatert vold og kjønnslemlestelse. Seksuelle overgrep har vært et ikke-tema, sier Berggrav.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Rutinesamtaler

Hun mener dette er spesielt uheldig fordi seksuelle overgrep er mer tabubelagt i minoritetsmiljøer enn blant etnisk norske:

– Æresbegrepet og skambegrepet er dypt forankret i en del minoritetsfamilier. Jomfruelighet og kontroll over jenters seksuelle ærbarhet er avgjørende.

– I noen tilfeller går hensynet til slekten og kollektivets ære foran barnets behov for beskyttelse, mener Berggrav og fortsetter:

– Minoritetsbarn er, i enda større grad enn andre, forhindret fra å snakke med sine foreldre om kropp og seksualitet. Mange jenter er oppdratt til å tenke mer på andres behov enn på egne. At mange språk mangler ord for å beskrive kjønnsorganer eller karakterisere et overgrep illustrerer situasjonen.

– Jeg mener både barnevern og skole må ha rutinesamtaler med barn for å avdekke seksuelle overgrep. Nasjonale retningslinjer må slå dette fast, sier Silje Berggrav.