Innenriks

Støres store seier

KOMMENTAR: I fjor vant han Arbeiderpartiet. Mandag vant han kommunevalget.

Om to år vinner han trolig stortingsvalget. Jonas Gahr Støre er da vår nye statsminister. Ingen norsk politiker har i så fall noen gang nådd toppen så raskt som Jonas Gahr Støre.

En valgseier er ingen enkeltmannsprestasjon. Til grunn for seieren ligger hardt arbeid fra titusener av tillitsvalgte kvinner og menn over det ganske land. Personene på valglistene er viktig for velgerens valg av parti. Parti­lederens personlige egenskaper betyr også mye. Men det som betyr aller mest for valgresultatet, er sakene og programmene som partiene legger fram for velgerne.

Når valgresultatet foreligger, er det partilederen som står fram og tar ansvar for seieren eller nederlaget. Politikkens bud er beinharde. Partiledere blir alltid målt på valgresultatet. Hvis resultatet blir svært dårlig, har det hendt at lederen har trukket seg allerede

valgnatta. Blir resultatet bra, gir det lederen motivasjon til å gå videre mot neste valg.

Valgnatta smilte Jonas Gahr Støre fra øre til øre. Han hadde vunnet en klar seier over sine to hovedmotstandere; Erna Solberg og Siv Jensen. Statsminister Solberg og finansminister Jensen må nå gå i tenkeboksen. Regjerings­prosjektet er blitt dømt nord og

ned av velgerne. Jonas Gahr Støre trenger ikke å gå i tenkeboksen. Han kan gå videre på veien mot stortingsvalget i 2017. Kommunevalg­resultatet varsler alltid hvor den politiske vinden blåser. Den eller de partier som vinner kommunevalget, ligger også godt an til å vinne stortingsvalget. 

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Ap får ikke regjeringsmakt og Støre blir ikke statsminister uten hjelp fra andre partier. Ap trenger støtte fra flere enn de tidligere regjeringskameratene SV og Sp for å danne regjering i 2017. KrF og Miljøpartiet De Grønne peker seg ut som nye

alliansepartnere. I stortingsrestauranten i går gikk Støre fra pressebordet og over til KrFs bord for å slå av en prat med Knut Arild Hareide. Det var en demonstrasjon.

For første gang i etterkrigstiden gikk Ap denne gangen til valg med en hel ny toppledelse bestående av to kvinner og to menn: Partileder Jonas Gahr Støre, nestlederne Hadia Tajik og Trond Giske og partisekretær Kjersti Stenseng. Spørsmålet ble stilt om de ville klare å få samme fart på Aps valgmaskineri som sine mer rutinerte forgjengere. Mye sto på spill. Ikke minst for den ferske partilederen. Hvordan ville Støre komme fra sitt første møte med velgerne?

Støre hadde tidligere vist seg fram for folk som en utmerket utenriksminister og en ikke fullt så god helseminister. Han hadde ord på seg for å være intellektuelt på høyden, men lite folkelig. Støre var en ny partiledertype i Ap. Han hadde ikke gått AUF-skolen eller gått gradene i partiet. Likevel ble han godt mottatt. For første gang i Aps historie ble lederen valgt enstemmig uten konkurrenter om ledervervet.

LES OGSÅ: Raymond får sjansen i Oslo

Årets valgkamp ble Støres prøve som partileder. Han fikk kritikk underveis. Menings­målingene var nedslående. Kommentatorene mente at han ble slått av Erna Solberg i TV-debattene.

Han må hatt mange tunge stunder. Kritikerne beskyldte han for å være utydelig. At han vaklet i standpunkter, og at han gikk tilbake på tidligere uttalelser. Selv i Ap ble folk i tvil om Støre var rett mann. Dagens Næringslivs kommentator skrev på bakgrunn av meningsmålingene like før valgdagen at Støre var best uten valgkamp.

Støre hadde tydeligvis sine svakheter. Men det tror jeg bare gjorde han mer menneskelig i velgerens øyne. Også «Super-Jonas» kunne altså gjøre feil. Tidligere statsminister Odvar Nordli (Ap) sa en gang om Gro Harlem Brundtland at hun ikke var født.

Hun var konstruert. Det var først da Gro viste mer følelser at hun ble populær. Svært mange velgere må ha likt det de hørte og så av Støre i valgkampen. Hvis ikke, så hadde ikke Ap fått sitt beste kommunevalgresultat på 28 år. Støre besto eksamen med glans.

Mer fra Dagsavisen