Innenriks

– Norge skaper skoletapere

20 prosent av norske elever kan ikke lese og skrive ordentlig når de er ferdige i grunnskolen. – Det er det lett å gjøre noe med, sier læringsforsker.

Bilde 1 av 2

– Tre til fem prosent av dem som sliter med lesing, gjør det av biologiske årsaker. Dem handler det om å oppdage tidlig, og gi hjelp. Men det er fortsatt 15 prosent som etter mange, mange år på skolen ikke kan lese eller tilegne seg kunnskap ordentlig. De får ikke den treningen og oppfølgingen de trenger, sukker professor i biologisk psykologi ved NTNU, Hermundur Sigmundsson.

Han er en av få i Norge som forsker på hvordan hjernen til barn best mulig tilegner seg kunnskap. Han sier internasjonal forskning peker i samme retning: Det som kalles syntetisk metode, der barna lærer bokstaver og bokstavlyder først, som de deretter trekker sammen til ord, er den uten sammenligning beste måten å lære barn å lese på.

LES OGSÅ: – Barna lærer å lese feil

Metodefrihet

Dagsavisen har tidligere denne uka skrevet om at skoler som har endret leseundervisningen til å være mindre tradisjonsbasert til forskningsbasert, har fått merkbart bedre resultater i kartleggingsprøver blant de minste.

Sigmundsson mener alle skoler og lærere må legge forskning til grunn når de underviser. I dag har skoler og lærere metodefrihet i undervisningen.

– Hvis du sammenligner med helsevesenet, så er det uakseptabelt om noen der bruker noe annet enn de beste metodene, sier han.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Prioritere lesing

Professoren rister på hodet over at mangeårig satsing på lesing og skriving i liten grad ser ut til å virke.

– Vi må prioritere lesingen de første årene. Hvis elevene ikke kan lese, vil de ha store problemer med å tilegne seg annen kunnskap. Så vi må prioritere lesing hardere de første årene, så får vi heller vente med andre ting. Allerede i andreklasse får elevene tekstoppgaver i matematikk, selv om mange ikke kan lese. Man får undervisning i demokratiforståelse, selv om mange ikke kan lese. Det må heller komme seinere. Vi må prioritere grunnleggende ferdigheter de første årene, sier han.

Han mener at tiltakene som man vet vil gjøre at elever leser og skriver bedre, er både billige og enkle å gjennomføre.

– Vi skaper tapere etter tapere, fordi vi ikke bruker rett metode i leseundervisningen. Det er lett og billig å gjøre noe med, men det trengs politisk vilje. Kristin Halvorsen gjorde ingenting med dette, og jeg ser ingen tegn til at Røe Isaksen gjør noe med det heller, sier Gudmundsson.

Han sier at lærerne også må få langt bedre tid til hver enkelt elev for å kunne følge opp leseopplæringen bedre.

– Å lære å lese er nøkkelen til alle de andre nøklene, sier han.

LES OGSÅ: Første skoledag for 6.000 seksåringer

Mer fra Dagsavisen