Les intervju med Kjetil André Aamodt og Lars Lillo-Stenberg nederst i saken!
For første gang har Folkehelseinstituttet (FHI) lagt fram levekårstall fordelt på bydeler i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Tallene bekrefter bildet av Oslo som en klassedelt by.
– Det er betydelig større forskjeller internt i Oslo enn i andre byer, særlig i forventet levealder, uten at vi helt kan forklare hvorfor. Øst-vest-dimensjonen er ganske tydelig, men sentrumsbydelene gjør det særlig dårlig, sier forsker Kåre Bævre i FHI.
LES OGSÅ: Øst er øst og vest er vest
Sagene verst
Sagene er den bydelen som kommer dårligst ut på statistikken. Her vil en mann gjennomsnittlig leve til han er 71,5 år, og en kvinne til hun er 78,7 år. Beveger vi oss vestover til Vestre Aker, stiger forventet levealder med nesten ti år for menn og seks år for kvinner (se grafikk). Samtidig har forskjellene i levealder mellom ulike utdanningsgrupper aldri vært større, skriver NTB. Universitetsutdannede lever seks år lenger enn de som ikke har gjennomført videregående, viser undersøkelser fra FHI.
LES OGSÅ: Flere barn vokser opp i fattige kår
Stort frafall i øst
Mens hele 39 prosent av innbyggerne i Gamle Oslo og 34 prosent av de på Grünerløkka faller fra videregående, er det kun 12 prosent i Vestre Aker og Ullern som gjør det samme. Kommunegjennomsnittet ligger på 23 prosent.
Både utdanning og yrkesvei, samt helse og livsstil, kan være med og forklare det store gapet mellom øst og vest, tror sosialantropolog Bengt Andersen ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).
– Sagene er for eksempel den bydelen med flest kommunale boliger. På vestkanten bor det flere med høy utdanning og godt betalte yrker som har råd til bedre mat og hjelp hjemme. Røyking er også en faktor som spiller inn, sier Andersen, som selv har skrevet en doktoravhandling om levekårsforskjeller i Oslo.
[ Følg Dagsavisen Oslo på Facebook! ]
Fordommer begge veier
I Bjølsenparken på Oslos østkant treffer Dagsavisen Sofie Haugan Shrivastava (17) og lillesøsteren Karoline (7) som begge er født og oppvokst i området. Det er dumt at byen er såpass delt, mener Sofie.
– Jeg skulle ønske skillet mellom øst og vest var mindre. Det er ofte folk ikke omgås de fra andre kanten, sier hun.
Selv går hun på Elvebakken videregående hvor det er elever fra hele Oslo.
– Jeg tror fordommene går begge veier – at de som er fra østkanten har fordommer mot de fra vestkanten og omvendt. Men jeg har venner fra hele byen, sier hun.
Interne forskjeller
Bildet er likevel ikke helt entydig. Har du høy utdanning, spiller det ikke så stor rolle om du vokser opp i øst eller vest, viser folkehelsetallene.
– Sett under ett er det folk i Vestre Aker som lever lengst. Hvis du derimot deler inn befolkningen etter utdanningsnivå, er det Søndre Nordstrand som har høyest levealder. Det er interessant fordi Søndre Nordstrand er en bydel med en veldig høy andel innvandrere, sier Bævre.
Ifølge forskeren er utdanning fortsatt viktig for levealder, men trenden er i ferd med å snu.
– Fra 1960–2000 økte forskjellene mellom utdanningsgruppene veldig, men de siste ti årene har det begynt å flate ut – særlig for menn, sier han.
LES OGSÅ: Venstresosialisten med oppvekst i Moss
Tror ikke på Tøyen-løftet
Tøyen er en annen av østkant-bydelene som kommer dårlig ut på statistikken med blant annet den høyeste andelen fattige barn. I 2013 inngikk partiene Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti en avtale om å utvikle Tøyen, det såkalte «Tøyen-løftet.» Det vil ikke utgjøre en stor forskjell, tror Andersen ved NIKU.
– Jeg har mer tro på tradisjonell velferdspolitikk med gode skoler og barnehageplass for alle. Evalueringer av områdesatsinger viser at det ikke gjør mye for å bedre levekår, sier han.
Vestkantgutten og Østkantgutten
Lars Lillo-Stenberg (53), frontfigur i deLillos, oppvokst på Frogner
– Jeg gikk på Steinerskolen, og der traff jeg det vi kalte soss i oppveksten. Det var folk som var fra «åsen» og nærliggende strøk i Bærum med store eneboliger. Vi på Frogner langs Frognerveien og Uranienborg samt Majorstua besto ikke av folk med mye penger. Klart noen hadde svært god råd, men du hadde også noen såkalte fattig fornemme. Det var masse gamle enker som gikk på Frogner konditori og spiste kjøttkaker med kålstuing til kr. 13,50. Da jeg var barn, var det barn i disse familiene som dro ut og bygde seg eneboliger på 50–60 tallet.
– Er deLillos’ kjærlighetserklæringer til Oslo by myntet på alle?
– Selvfølgelig vil vi nå alle som finner gjenklang i det vi driver med. Vi har tross alt et stort publikum i hele landet. Jeg er veldig forankret til stedet jeg bor, men jeg har like stor tilknytning til Grunerløkka som Majorstua. Jeg gikk på Foss gymnas, og vi hadde vårt første øvingslokale der. Og faren min var Torshovgutt, og dit dro vi på første juledag.
Kjetil André Aamodt (43), tidligere alpinist, oppvokst på Lambertseter og Holmlia
– Holmlia var et fantastisk sted å vokse opp. En liten perle med mye natur og lite trafikk. Men det var selvfølgelig flerkuluturelt, og det førte med seg noen utfordringer med tanke på intergrering, særlig for førstegenerasjonsinnvandrerne. Nå bor jeg på Bygdøy, og her er det mange foreldre som sliter med å oppdra barna fordi det er så mye overflod. Foreldre må lære barna sine å leve bærekraftig, og da spiller det kanskje ikke så stor rolle hvor du bor.
– Kunne du tenke deg å flytte tilbake til Holmlia?
– Jeg har vurdert det for barna mine sin del. De første ti årene av livet bodde jeg i en drabantby med høye blokker på Lambertseter med mange barn. Her i villastrøkene er det høye gjerder mellom husene, og foreldrene må ta mer initiativ. Jeg vil si at det er bedre for barn å vokse opp der det er mer fritt.
