– Når arbeidsgiver opptrer så kontrollerende på toppen av knalltøffe lojalitetskrav, utfordrer dette tilliten et godt skolehjem-samarbeid er basert på. Du blir bekymret for om læreren gjør det som er best for barnet ditt eller det systemet krever, sier Torill Eide, en av foreldrene i ressursgruppa bak «Foreldreopprør mot Osloskolen» som har en egen side på Facebook.
Forbyr negativt snakk
I går skrev Dagsavisen at lærerne på Haugerud ungdomsskole i Oslo må følge 172 skriftlige regler for opptreden på jobb og i fritida. Forbud mot å snakke negativt om skolen eller skolepolitikk er absolutte krav. Senere har debatten tatt av i sosiale medier.
Stipendiat ved institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, Trond Welstad, sa til Dagsavisen i går at dette er et av de aller verste eksemplene på kontroll- og regeltyranni han har sett.
– Ikke bare begrenser det lærernes ytringsfrihet, det griper også inn i deres privatsfære, uttalte Welstad.
– Når vi som foreldre ser at lærere blir kneblet på denne måten, skaper det en usikkerhet om hvorvidt læreren tør å sette ned foten overfor skolens ledelse når noe ikke fungerer. Spørsmålet blir om hensynet til fine testresultater og systemlojaliteten veier tyngre enn hensynet til ditt barn, sier Torill Eide.
Les også reportasjen: Hvorfor vegrer ansatte i Oslo seg for å snakke høyt?
Løfter elevene
Thomas Nordahl er professor i pedagogikk og leder Senter for praksisrettet utdanningsforskning. Han mener foreldrenes bekymring kan ha noe for seg:
– Hvis rektor og lærerne ser seg mest tjent med å tjene systemet og ikke elevene, er det et poeng. Men Haugerud skole har løftet elevenes lese- og regneferdigheter i betydelig grad. Det er lite sannsynlig at skolens praksis er uforenlig med foreldrenes og elevenes interesser, mener Nordahl.
– Ser du ingen problemer med det absolutte lojalitetskravet skoleledelsen setter?
– Det kan tenkes situasjoner der lojalitetskravet blir problematisk sett i forhold til elevenes rettigheter. Men mange av de 172 punktene vi her snakker om, ivaretar faktisk elevenes rettssikkerhet, framholder Nordahl.
Han påpeker at lojalitet til systemet ikke nødvendigvis står i konflikt med elevens interesser.
– Det er heller ikke sånn at bare lærerne får gjøre som de vil, er det alltid til det beste for elevene, fastslår Nordahl.
Det han derimot mener er problematisk, er hvis foreldrene ikke tør å si ifra fordi de er redde for å bli oppfattet som illojale av skolen.
Fleksibilitet avgjørende
Vickey G. Bonafede leder Oslo kommunale foreldreutvalg og sier på generelt grunnlag:
– Oslo KFU kjenner til at det finnes lignende regelsett som dem du finner på Haugerud, ved andre skoler. Det avgjørende for om det fungerer, er at de er utarbeidet av lærere og ledelse i samarbeid. Samtidig vil for mange og for rigide regler fjerne noe av fleksibiliteten som trengs for å gi lærerne handlingsrom overfor elevene og i skolehjem samarbeidet, sier hun.