Innenriks

Klart for politisk skifte i Hellas

Venstrepartiet Syriza er storfavoritt i valget i morgen. Grekere er lei av å bli diktert av EU og Tyskland, mener forsker.

Alt tyder på at det går mot et klart nederlag for det konservative regjeringspartiet Ny Demokrati og statsminister Antonis Samaras i morgendagens ekstraordinære valg i Hellas.

I stedet seiler venstrepartiet Syriza opp som soleklar favoritt til å ta over regjeringsmakten. Valget kan bli historisk i gresk politikk, sier forsker Asimina Michailidou ved Senter for europaforskning (ARENA) ved Universitetet i Oslo.

Aldri før har venstresiden vunnet et valg.

De siste 40 årene har partiene i den nåværende koalisjonsregjeringen, det konservative Ny demokrati og sosialdemokratiske Pasok, byttet på å ha makten.

– Venstresidens framgang sender et kraftig signal til de etablerte partiene, sier Michailidou som selv kommer fra Hellas.

Klar ledelse

Meningsmålingene peker entydig mot seier til Syriza. Full av begeistring talte Syriza-leder Alexis Tsipras til folket i Aten torsdag kveld.

– Ingenting kan stoppe oss nå, sa han.

Det betyr ikke at valget er avgjort. Mange har ennå ikke bestemt seg og greske målinger har tatt feil før. Syrizas popularitet er likevel en klar beskjed om at velgerne har fått nok av regjeringens harde innstrammings- og kuttpolitikk. Mest av alt er målingene en protest mot de utenlandske långiverne og beslutningstakerne i EU, mener Asimina Michailidou.

– De siste årene har det festet seg et bilde av at Hellas ikke er en vanlig stat som bestemmer over seg selv, men i stedet styres av tyske politikere og andre institusjoner. Politikken som påføres folket utenfra gjør i tillegg livene deres miserable, sier hun til Dagsavisen.

– Syriza har konsekvent stått opp mot dette. De har lovet å gi makten tilbake til folket, og å skape et sosialt EU der velstanden er likere fordelt. De fleste grekere ønsker å være en del av EU, fortsetter Michailidou.

«Grexit»

Valget i Hellas skaper likevel uro i Europa. Syriza-leder Tsipras har lovet å avslutte mange av de upopulære sparetiltakene som er avtalt med de utenlandske långivere de siste årene. Statsminister Samaras advarer mot økonomisk krise om Syriza vinner.

Kuttene skal erstattes av en velferdspakke som etter planen skal finansieres gjennom bedre skatteinnkreving. I tillegg vil Tsipras reforhandle låneavtalen med EU og Pengefondet, og slette deler av den skyhøye statsgjelden. Det har fått Tyskland til å lufte muligheten for at Hellas kan bli kastet ut av eurosonen.

Hellas var det første landet som ble rammet av økonomisk krise, og det første landet som mottok krisehjelp. Nå kan Hellas bli det første landet som prøver en ny løsning, mener Michailidou.

– Det er nå åpenbart at kuttpolitikken har vært katastrofal. Andre land ser nå til Hellas. Dette valget kan føre til endringer i hele Sør-Europa.

– Det finnes ikke noe alternativ til Syriza

– Hellas trenger et skifte, sier Kostas Savvatakis som er sikker på at han vil gi sin stemme til Syriza i morgen.

Etter seks år med økonomisk krise er det åpenbart at de etablerte politikernes løsninger ikke fungerer, sier Savvatakis (31) som bor i Aten sammen med kjæresten sin Evi Kontopoulou.

– Vi vet ikke om Syriza har de beste politiske løsningene, men vi trenger endring i dette landet og det finnes ikke noe annet å velge, sier han til Dagsavisen.

Arbeidsledigheten blant unge i Hellas er alarmerende høy. Savvatakis har fortsatt jobb, men sykehuset han jobber på har problemer med å få utbetalt lønningene.

– Jeg får lønn bare hver andre måned, men jeg er heldig som har en jobb, sier han.

Selv om Syriza ligger godt an på meningsmålingene, er resultatet usikkert. Nesten to av ti velgere har fortsatt ikke bestemt seg. George Pagidas (35) som også bor i Aten, er blant dem.

– Jeg er skeptisk til alle partiene og hvorvidt de faktisk vil være i stand til å løse krisen. Det er bra at venstresiden styrker seg, men jeg har blandede følelser for Syriza, særlig fordi flere partimedlemmer mener vi kan greie oss fint på egen hånd, utenfor eurosonen. Det er latterlig, sier han. Muligheten for en gresk euroexit har vært luftet av blant annet tyske politikere tidligere i måneden, men verken Savvatakis eller Pagidas frykter reaksjoner fra EU om venstresiden skulle vinne i morgen.

– En «grexit» ville bli katastrofalt for Europa, mener Pagidas.

Pagidas jobber for et IT-selskap, men med pressede inntekter er det hardt å få det til å gå rundt.

Iselin Stalheim Møller

Nyhetsredaktør i Dagsavisen