Innenriks

Opprørt over mangel på skolemat

FROKOST: I begynnelsen av 30-åra fikk alle skoleelever frokost på skolen før første time. I dag får ikke elevene en gang en bit frukt. Det opprører 86 år gamle Aase Inger Kristiansen.

Aase Inger Kristiansen (86) er en engasjert dame, og er opprørt over at de har tatt vekk skolefrukten. Selv opplevde hun Oslofrokosten i 30-årene.

Selv om den spreke damen er godt oppi årene, husker hun godt. Og hun husker hvor viktig det var for datidas unge å få frokost på skolen, eller Oslofrokosten som var det formelle navnet på måltidet.

Melk og kavring

- Jeg begynte på Rosenhoff skole i 1935, og da var Oslofrokosten obligatorisk. Vi kom på skolen tre kvarter før første time, og da fikk vi servert frokost med melk, en kavring, pålegg og frukt. Sunn mat som var godt drivstoff foran en lang skoledag. Den gang var Norge et fattig land, men det var aldri snakk om at elevene selv skulle betale for det, sier hun til Dagsavisen.

I måneder med «r», eller vintermånedene, var en teskje tran obligatorisk.

- Da sto vi i kø for dette vidundermiddelet, minnes hun med et smil.

- Det var aldri noe bråk i spisesalen. Vi hadde respekt og spiste i ro. Var det noen som prøvde seg, ble de utvist, sier Aase Inger Kristiansen.

Hun husker skolefrokosten som noe hun ikke ville gå glipp av.

- Det var alltid ferskt brød og melk. Og frisk frukt og grønnsaker. Maten vi fikk var god, sier hun.

Da krigen brøt ut, ble det også slutt på skolefrokosten.

- Vi møtte opp utenfor Soria Moria. Nede i en garderobe i kjelleren fikk vi melk og tran i det minste, sier hun.

86-åringen er en ivrig avisleser, og leser Dagsavisen daglig, og hun kaster seg gjerne inn i debatten.

- Jeg synes det er skammelig at vi i rike Norge ikke engang kan servere ungene en bit frukt i løpet av skoledagen. Det ble tatt vekk av den nåværende regjeringen, sier hun engasjert, og legger til at hun gleder seg til neste valg.

Og håper at de da vil ta til fornuften og gi ungene noe å spise i løpet av skoledagen.

Bort med frukten

Dagsavisen har den siste tida hatt oppslag om skolefrukten som er borte, melkeautomater med drikke til 45 kroner literen, og at sunne matvaner gir bedre helse.

Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Knut-Inge Klepp fortalte i Dagsavisen forrige mandag at gratis frukt på ungdomstrinnet førte til at alle spiste mer frukt, samtidig som forbruket av usunn snacks og brus gikk ned.

Tirsdag 2. september skrev Dagsavisen om en ny studie som viser at skolefrukt har gitt en helsegevinst, og at det har ført til mindre overvekt blant de unge.

- Jeg synes det er hårreisende at vi ikke engang kan tilby elevene gratis frukt. Jeg skjønner ikke at dette kan være så vanskelig å få til. Ungene er det viktigste vi har, og da kan det vel ikke være så vanskelig å gi dem litt påfyll i form av frukt midt på dagen. Det gir en helseeffekt, og man blir mer opplagt til å lære, sier hun engasjert.

Da de rødgrønne kom til regjering for snart ni år siden, var et varmt skolemåltid en av SVs kampsaker. Det ble det aldri noe av, men skolefrukten ble innført av daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal på ungdomstrinnet i 2007. Og fjernet foran dette skoleåret.

Da Aase Inger Kristiansens barn begynte på skolen på 60-tallet, ble det alltid servert frukt og melk, som ungene fikk ved siden av sin egen matpakke.

- Da jeg gikk på skolen, og da mine barn gjorde det, hadde Norge råd til dette, selv om det var mye penger for et fattig land. Men de så viktigheten i det, noe de tydeligvis ikke gjør nå, sier hun, og nevner en annen kjepphest i skoleverket.

- Vi lærte å svømme da vi gikk i femte klasse. Nå har man knapt nok vann i bassengene. Det er viktig å lære å svømme, noe man ikke minst ser av drukningsstatistikken, sier pensjonisten.

Matpakke

I dag får de fleste skoleungene med seg matpakke hjemmefra. Selv om den i blant blir glemt igjen hjemme på kjøkkenbenken.

- Hvorfor ikke sette en standard, som sier at ungene skal ha tilgang til et måltid mat eller frukt hver dag, og holde seg til det. Eller hvorfor ikke gjøre som i Sverige og Finland, servere ungene et varmt måltid? Det finnes da nok av storkjøkken rundt omkring i Norge som kan stå for matlagingen, sier hun.

86-åringen vokste opp i en familie hvor faren var ansatt i Oslo kommune, noe som var et vinnerlodd på den tida.

- Vi hadde alltid mat på bordet. Til hverdags var det vanlig middag som kjøttkaker, pølser og fisk. Søndag var det alltid stek, minnes hun.

I sitt yrkesaktive liv har 86-åringen vært innom mange yrker.

- Jeg avsluttet arbeidslivet som forsanger på krematoriene i Oslo, hvor jeg sang i bisettelser, sier hun.

Men hun har også hatt en karriere bak disken i en av Torggatas finere kjøttbutikker.

- Mandag og tirsdag var det et renn av husmødre som skulle kjøpe knoker og bein med litt kjøtt på. Det var rester etter helgens steker for de mer bemidlede. Det var billig mat, som ble nydelige supper. Høns var også mye brukt før i tida, noe det ikke er i dag, sier hun, og setter tennene i et saftig eple.

- Dette burde være noe alle i skolen burde fått gratis hver dag, avslutter hun.

tom.vestreng@dagsavisen.no