Innenriks

Svart arbeid for 420 mrd. kroner

SKATT: Svart arbeid er verdsatt til rundt 420 milliarder kroner i året. Og hvert eneste år unnslås det anslagsvis 150 milliarder kroner i skatter og avgifter i Norge.

Avdelingsdirektør i Skatt øst, og leder for skattekrim i Skatt Øst, Jan-Egil Kristiansen, som jobber med å avdekke svart økonomi, var en av innlederne på et frokostseminar i regi av Manifest, onsdag morgen, som gikk på økonomisk kriminalitet.

Og Kristiansen var bekymret.

Trussel

Svart økonomi har på mange måter blitt bagatellisert i samfunnet. De fleste har tenkt at det ikke er så farlig med litt svart arbeid hist og her.

- Men det er det. Økonomisk kriminalitet er en trussel mot grunnleggende verdier i samfunnet, sier Kristiansen

Det anslås at den svarte økonomien i Norge er på 420 milliarder kroner, eller 14 prosent av Brutto Nasjonalprodukt (BNP).

- Alt dette er ikke skatter og avgiftsunndragelse, sier Kristiansen.

Eksakt hvor store summer som unndras, er vanskelig å si.

- Nettopp fordi det er svart økonomi. Det følger mye kriminalitet i kjølvannet av den svarte økonomien, sier skattekrimsjefen til Dagsavisen.

- Ut fra undersøkelser i Sverige som er et land vi kan sammenligne oss med, kan tapte skattekroner i Norge utgjøre 150 milliarder, hvorav halvparten i den svarte sektoren. Og det er veldig mye penger. Penger som fellesskapet går glipp av, sier han.

Men alt som unndras er ikke bare skatt.

- Det er også annen skatteunndragelse enn svarte inntekter, f.eks. selskaper som skjuler inntekter i Norge via stråselskaper i utlandet eller overpriser kjøp av varer og tjenester fra utlandet. Den svenske undersøkelsen viste at cirka halvparten av skatteunndragelsene skyldes svart arbeid og svart omsetning, sier skattekrimsjefen.

- Vi må gjøre det vanskeligere å utføre svart arbeid, og å selge varer og tjenester svart. Legge hindringer for den svarte kontantøkonomien, og internasjonale avtaler mot skatteparadiser. Kontrollene må bli tøffere, og sanksjonene og konsekvensene av å bli tatt større, også for dem som kjøper svart. Samt at politiet må styrkes i øko-saker, sier han.

Les også: Lover å ta kriminelle bakmenn

Fleste sektorer

Byggebransjen har lenge vært ansett som verstingen i skattesaker. Innenfor bygg- og anlegg er problemet særlig stort. Byggenæringens Landsforening anslår at nordmenn bruker 150 svarte milliarder på å bygge og pusse opp årlig.

- Vi bruker mer på penger på svart oppussing i dette landet, enn vi investerer i veier og jernbane, sa Audun Lågøyr, direktør for næringslivspolitikk i Byggenæringens Landsforening (NHO) i sin innledning på frokostmøtet.

Men nå brer det om seg til de fleste bransjer og sektorer.

Ifølge Kripos er disse bransjene utsatt:

* Renholdsbransjen.

* Butikker, frisører og bilvaskhaller.

* Byggebransjen.

* Utelivsbransjen.

* Dagligvarebransjen.

* Landbruk.

Dette er bransjer skattemyndighetene vil ha et særlig fokus på.

- Da vi i runde to av «Taxi-saken», undersøkte 2.000 drosjesjåfører, avdekket vi at 600 var trygdemisbrukere, 150 fikk sosial stønad, og 200 boligstønad. De jobber svart, betaler ikke skatt, og mottar stønad. Og sånn kan det ikke være, at de har sugerør ned i statskassa, sier Kristiansen.

«Trusselbildet mot Arbeids-Norge undergraver de seriøse bedriftenes mulighet til å konkurrere og overleve», skriver NHO-direktør Kristin Skogen Lund i innledningen til rapporten «Før demningen brister», som Manifest, senter for samfunnsanalyse, presenterte onsdag.

Les også:

Arbeidsinnvandrere

Det siste tiåret har Norge tatt imot rundt 250.000 arbeidsinnvandrere, svært mange av dem fra fattigere land i Øst-Europa. Innføringen av et felles arbeidsmarked i hele det utvidede EU-området er et eksperiment, og politikerne som satte det i gang kan neppe ha overskuet alle konsekvensene, skriver manifest i rapporten, som ønsker en tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet.

- De multikriminelle har funnet ut at straffenivået og sanksjonene for arbeidslivskriminalitet er mye hardere på andre områder, som for eksempel narkotika. Svart arbeid har alltid vært her, men er blitt mye mer organisert de siste årene, og de som driver med det er blitt stadig smartere, sier Audun Lågøyr.

tom.vestreng@dagsavisen.no

Les også: - Han er handlingslammet

Mer fra Dagsavisen