Streik i regningen

Mandag kan du våkne opp til storstreik og stengte offentlige tjenester. Blir det ikke enighet kan skoler og barnehager over hele landet bli stengt. En streik vil også ramme politi, fengsler, helsevesen, toll og skatt.

LO, Unio, YS og Akademikerne har varslet at de vil ta ut drøyt 30.000 stats- og kommuneansatte dersom meklingen ikke fører fram. Men før den tid forhandler partene. Dag og natt.

Sovende delegater

- Meklingstida preges av dårlig kosthold og elendig søvnmønster. Vi satt tett sammen på trange møterom, og det var intens aktivitet over alt, forteller Mimi Bjerkestrand.

Hun var leder i Utdanningsforbundet fra 2010 til 2013, og for to år siden forhandlingsleder for Unio kommune. Bjerkestrand husker de offentlige lønnsoppgjørene som alvorlige situasjoner alle følte på. Men hvor humøret likevel var på plass.

- Det var mye tautrekking fram og tilbake, og timing var viktig! Når er det lurt å komme med et forslaget, sette et krav, eller be om dokumentasjon?

- Hender det at noen sovner?

- Folk dupper av hele tida, både i delegasjonsrommene og meklingsrommet. Men ikke i avgjørende situasjoner, forteller Bjerkestrand.

Gir og tar

For fire år siden var Turid Lilleheie en av dem som satt dag og natt i mekling. Fra 1998 til 2010 var leder for Norsk Tjenestemannslag. Hun forteller at tariffoppgjøret kunne være en prøvelse.

- Vi sitter mellom barken og veden. Arbeidsgiver har sine forventninger, og medlemmene våre har sine forventninger. De er nesten aldri i overensstemmelse. Man gir og tar, og forventer at man skal komme i mål. På slutten har man kanskje ikke fått så mye som man burde. Men selv om medlemmene våre mener vi ikke bør godta tilbudet, sitter det langt inne å streike. Man må vinne opinionen også, hvis ikke er det håpløst å gå til streik, sier Lilleheie.

Det er likevel en erfaring hun ikke ville vært foruten.

- Det er jo et spill, en helt spesiell situasjon som jeg er glad for å ha fått oppleve. Men det er en utholdenhetsprøve. Når du er sliten og sulten er det fort gjort å overse noe, så man må skjerpe sansene.

- Har dere noen gang gått med på noe dere ikke mente fordi dere var slitne og ikke fikk det med dere?

- Nei, det har vi ikke! Men det er i de siste, slitne timene ting skjer. Da er begge parter villige til å gjøre noe, sier Lilleheie.

Frontfag

Trøtte, sultne og taktiske forhandlere har rammer å forhandle innenfor. Lønnsforhandlingene i Norge er basert på frontfagsmodellen. Det vil kort sagt si at lønnsveksten i industrien setter rammene for lønnsveksten ellers i arbeidsmarkedet.

- For høy lønnsvekst sammenlignet med handelspartnerne våre fører til dårligere konkurranseevne. Derfor er det viktig at de delene av arbeidslivet som har konkurranse fra utlandet setter rammene for hvor høy lønnsvekst økonomien tåler, sier økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo, Steinar Holden.

Professoren ledet Holden III-utvalget, som i fjor vurderte lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi. Utvalget leverte i desember en rapport til finansministeren som anbefalte å beholde hovedtrekkene fra lønnsforhandlingene sånn som de er i dag.

- Frontfagsmodellen fungerer godt fordi den bidrar til å ta hensyn til hvor stor lønnsvekst økonomien kan tåle. Samtidig sørger den også for at fordelene høy verdiskapning i Norge gir, blir spredt utover hele økonomien, sier Holden.

De offentlig ansatte mener at de i løpet av de to siste årene har fått et etterslep sammenlignet med ansatte i industrien, og krever kompensasjon for det.

Holden forklarer at selv om frontfagsmodellen legger opp til 3,3 prosent lønnsvekst, stenger ikke det for å hente inn etterslep fra tidligere lønnsutvikling.

- Utgangspunktet er rammene som kommer fra industrien, men det er ikke slik at meklingsmannen kan skrive to streker under det tallet. Dette er et forhandlingsspørsmål, og partene må sammenligne den offentlige lønnsveksten med lønnsveksten på andre områder, sier Holden.

Sentralt mot lokalt

Et annet stridstema er fordelingen mellom sentralt og lokalt tillegg.

LO, YS og Unio ønsker at 70 prosent av lønnsdanningen fortsatt skal forhandles sentralt, mens Akademikerne ønsker større grad av lokale forhandlinger.

- Det er ulike syn på hvordan forhandlingene skal gjøres. Det henger nok delvis sammen med at Akademikerne tror deres medlemmer er bedre tjent med lokale forhandlinger. Det kan være fordi de gjerne har mer spesialkompetanse og det ofte er mer konkurranse om dem på arbeidsmarkedet. Dermed har de også en sterkere posisjon i lokale forhandlinger, sier Holden.

Tror på løsning

Forsker Kristine Nergaard i Fafo mener det fortsatt er usikkert hvor dette ender.

- Det er vanskelig å si hva som skjer i år, men jeg tror ut fra de signalene som har kommet, at dette kan ordne seg. Jeg tror at ingen, verken på arbeidstaker- eller arbeidsgiversiden, er tjent med en storkonflikt. Derfor tror jeg mulighetene er store for at partene kommer til en enighet, men selvfølgelig, ingenting er sikkert, sier forskeren til NTB.

endre.stangeby@dagsavisen.no