På bildet møtes en 17 år gammel hardt belastet, kriminell ungdom og en 80 år gammel mann som 17-åringen ranet. Sterkt beveget tar de hverandre i hånda. Møtet betød slutten på sterk angst og lidelser som 80-åringen fikk etter ranet. 17-åringen, som de fleste hadde mistet troen på, ber om unnskyldning overfor den gamle mannen og viser for første gang oppriktig anger ansikt til ansikt med ransofferet.
Innføres 1. juli
Den helt nye straffemetoden innføres i Norge 1. juli i år. Ungdomsstraff er en streng oppfølgingsplan som landets hardest belastede unge lovbrytere mellom 15 og 18 år skal kunne dømmes til framfor å måtte sone i fengsel. Prøveprosjekter har vist at straffemetoden er effektiv.
* I perioden 2006-2010 gikk 150 ungdommer i alderen 15-18 år gjennom et prøveprosjekt som skulle utvikle skreddersydde straffereaksjoner i Sør-Trøndelag. Alle var «erfarne» kriminelle, med en svært høy tilbakefallsprosent.
* Etter prøveprosjektet, med bruk av stormøter og skreddersydd straff, begikk kun 10 prosent av ungdommene nye forbrytelser og ingen av dem ble registrert for å ha begått ny alvorlig eller grov kriminalitet.
Tar til tårene
Sentralt i ungdomsstraffen er et stormøte hvor offer og gjerningsmann møtes for å snakke, etter eget ønske. Disse møtene varer vanligvis en til to timer. Å høre ofrene fortelle hva forbrytelsen påførte av smerte og angst, får selv tilsynelatende rå og brutale ungdomskriminelle til å gråte og be om tilgivelse.
- Selv unge med en svært hard kriminell fortid, som har blitt dømt gang på gang, reagerer på en helt annen og ofte emosjonelt sterk måte når de møter ofrene ansikt til ansikt. Ikke sjelden tar selv de tilsynelatende hardeste ungdomsforbryterne til tårene. Møtet mellom offer og gjerningsmann forløser ofte viktige følelser på begge sider, og kan ha en sterk gjenopprettende effekt, sier Ketil Leth-Olsen, som er nasjonal koordinator i Sekretariatet for Konfliktrådene.
Sterke scener
Leth-Olsen er en av ildsjelene bak innføringen av ungdomsstraff i Norge. Han har gjennomført flere prosjekter hvor stormøter har vært tatt i bruk, og vært vitne til svært sterke menneskelige scener som har utspunnet seg mellom gjerningsmann og offer og som har endret livene til de involverte. Leth-Olsen har følt det nødvendig å ta i bruk videokamera for å dokumentere de utrolige endringene som finner sted i stormøtene.
- Etter at ungdom har begått kriminalitet gjentatte ganger, mister mange i samfunnet troen på at de kan forandre seg, sier Leth-Olsen.
Dagsavisen har fått se en video fra et stormøte mellom den 80-årige mannen som ble ranet, og 17-åringen som ranet ham. Før ranet var den gamle mannen en ressursperson i sitt lokalmiljø. Ungdom kom til hans garasje når de trengte å få reparert sine mopeder og motorsykler, og den gamle mannen hjalp til så godt han kunne.
Men 80-åringen stolte ikke på bankene og oppbevarte sine sparepenger, 150.000 kroner, i kontanter hjemme. Dette fikk en av ungdommene kjennskap til og informasjonen nådde ungdom i et narkotikamiljø i en større naboby. En av de med stor narkogjeld bestemte seg for å rane ham. Sammen med en kamerat reiste 17-åringen til mannens hjem på et tidspunkt de trodde han ikke var hjemme, og brøt seg inn.
Brutalt slått ned
80-åringen, som var hjemme, lå og sov, men våknet av bråket og sto opp. Han ble brutalt slått ned før ungdommene fant pengene og stakk fra stedet. Den gamle mannen fikk blant annet slått ut tenner og brukket ribben under overfallet.
- 80-åringens liv endret seg radikalt. Etter ranet ble han en hjelpeløs stakkar, full av angst og depresjon. Av frykt for at gjerningspersonene skulle komme tilbake, installerte han alarm i huset og voldsalarm. Han måtte bruke nervetabletter for å klare hverdagen og fortalte meg at han på et tidspunkt hadde bestemt seg for å ta sitt eget liv, sier Leth-Olsen.
Takket være langvarig innsats fra den stedlige lensmannen, og en god porsjon tålmodighet, fikk Leth-Olsen til et stormøte mellom offer og gjerningsmann.
- Den eldre mannen ville først ikke, men kom til at han ikke hadde noe å tape på det, sier Leth-Olsen.
17-åringen, som da allerede var dømt til to års fengsel for det brutale ranet, gikk med på å møte 80-åringen. På videoen går det tydelig fram at den tungt kriminelt belastede ungdommen blir sterkt berørt av mannens historie og sier stille: - Jeg håper det går bra med deg, at du klarer å leve livet ditt som før.
Etter møtet fikk 80-åringen tilbake sin livsglede og gjerningsmannen var glad for å ha gjenopprettet noe av skaden han påførte offeret.
Skreddersydd straff
Leth-Olsen hadde jobbet 15 år i fengsel før han begynte å jobbe i Sekretariatet for Konfliktrådene.
- Jeg så at fengsel ikke virket på unge og har tro på at ungdomsstraff vil være effektivt. Når gjerningspersonen møter sitt offer ansikt til ansikt faller alle masker. Det er som om det åpner noen luker i hodene deres. Selve møtet starter en konstruktiv prosess som jeg aldri har sett i fengselet, sier Leth-Olsen.
- Når en ungdom takker ja til en straff i frihet, hvor politi samarbeider med barnevern og konfliktrådene, skreddersyr vi en tidsbestemt oppfølging for den enkelte. Straffen skal være både kontrollerende, men også pedagogisk i forhold til å bygge opp et liv i framtida uten kriminalitet.
tore.letvik@dagsavisen.no