Ikke klargjort for skyting fra lufta

I august er det to år siden Gjørv-kommisjonen framla sin rapporten med flengende kritikk av politiets beredskap. Rapporten avslørte blant annet at politiets helikoptertjeneste var bygget kraftig ned de siste årene og at de som bemannet helikoptertjenesten var på fellesferie den 22. juli 2011 da terroren rammet Norge.

«I skarpe situasjoner»

I rapporten, som er blitt noe tilnærmet en dreiebok for hvordan terrorberedskapen her i landet skal styrkes, skriver Gjørv-kommisjonen at det må etableres en robust politihelikoptertjeneste i Oslo politidistrikt, og samarbeidsordninger som sikrer politiet transportkapasitet i andre deler av landet. «Politihelikopterets kapasitet og rolle i skarpe situasjoner må avklares», skriver Gjørv-kommisjonen.

Likevel er det fortsatt ingen endring i det faktum som ble konstatert etter 22. juli; Norge har ikke politihelikoptre som egner seg å skyte fra, selv i prekære, akutte situasjoner hvor menneskeliv kan gå tapt uten rask inngripen fra politiets side. Helikoptrene er kun til for å observere fra lufta. At det er praktisk mulig å bruke helikoptrene som såkalt ildstøtteplattform, ble imidlertid avslørt av Gjørv-kommisjonen som fant at Oslo-politiets egne beredskapsplaner i flere år forut for 2011 åpnet for å la skarpskyttere skyte fra politihelikopteret. Daværende leder av Stortingets justiskomité, Per Sandberg (Frp), var klar på hvilke muligheter bruk av helikopter vil kunne ha for politiets beredskapsstyrker, etter at Gjørv-rapporten ble lagt fram i august 2012.

- Alle forstår at hadde vi hatt helikopterberedskap med en skarpskytter, som hadde rykket ut til Utøya innenfor den responstiden et helikopter har, så hadde vi sannsynligvis redusert antallet døde og skadde på Utøya. Så langt må vi kunne være ærlige, sa Sandberg.

Les også: Har hatt skarpskyttere i helikopteret

To timers responstid

Gjørv-rapportens anbefaling var nummer 19 av i alt 31 tiltak som kommisjonen foreslo for å bedre beredskapen i Norge. Etterpå har helikopterberedskapen blitt styrket slik at to politihelikoptre nå sørger for døgnkontinuerlig beredskap i Oslo og østlandsområdet, men fortsatt uten at helikoptrene kan brukes som ildstøtteplattform.

Den 15. desember i fjor la Politidirektoratet (POD) fram en ny rapport med tittelen: «Politiets helikopterkapasitet i Oslo og det sentrale Østlandet». Rapporten ble utarbeidet av konsulentselskapet Metier på oppdrag fra POD, og kom som et resultat av Gjørv-kommisjonens anbefaling. Rapporten konkluderte med at politiet burde skaffe tre nye politihelikoptre. Disse vil imidlertid først kunne «fases» inn i 2017. Helikoptrene skal ha bedre transportkapasitet enn dagens helikoptre. Disse skal brukes i Oslo og på det sentrale Østlandet. De to helikoptrene politiet i Oslo har i dag har ingen reell transportkapasitet.

I stedet skal forsvarets helikoptre transportere beredskapstroppen på oppdrag. Også ildstøtte og taktisk inngripen skal gjennomføres med støtte fra Forsvaret. Politiets egne helikoptre skal ikke ha helikoptre som har ildstøtteplattform, slås det fast i POD-rapporten.

Politihelikoptrene skal ha søk, observasjon og overvåking som førsteprioritet. I framtidas politihelikoptre er muligheten for taktisk innsetting av politiets spesialstyrker ikke tatt med i betraktningen.

Beredskapsdirektør Kaare Songstad i Politidirektoratet (POD) mener at kravet til to timers døgnkontinuerlig responstid fra de militære helikoptrene er for svak.

Fra to timer til et kvarter

- Responstida må ned til 15 minutter, slik den er for politihelikoptrene, sier Songstad til fagbladet Politiforum.

- Blant annet på grunn av påtrykk fra POD, utreder nå Forsvarsdepartementet sitt eget helikopterbehov i et 15-20-årsperspektiv der politiets innmeldte behov, hva responstid, behov for mannskapstransport og skarpskytterplattform er med.

På spørsmål fra Dagsavisen om det overhodet er realistisk å redusere responstida til forsvarets helikoptre fra to timer og ned til et kvarter svarer seniorrådgiver Marita Isaksen Wangberg i Forsvarsdepartementet:

- Helikopterkapasitet og beredskap er for tida til vurdering, og det er for tidlig å konkludere på dette spørsmålet.

samfunn@dagsavisen.no

Sto på bakken

Den 22. juli 2011 kjørte beredskapstroppen med bil til Utøya, og scenen hvor landets fremste terrorbekjempere satt som sild i tønne i en liten gummibåt med motorstopp, har brent seg fast i minnet for mange som et bilde på hvor hjelpeløst Politi-Norge var når alvoret først satte inn. På bakken på Gardermoen sto det som da var Norges eneste politihelikopter. Først timer etter at Anders Behring Breivik var pågrepet, og 69 mennesker lå skutt og drept på Utøya, kom politihelikopteret seg i lufta. Det ble beordret opp i lufta klokka 19.09, fordi sjefen for spesialseksjonen i Oslo politidistrikt oppdaget at politihelikopteret ikke var mobilisert. Helikopteret tok dermed av fra Gardermoen mer enn en halv time etter at Breivik var arrestert på Utøya.