- Overvåking 
kan svekke 
integreringen

I dag legger EOS-utvalget fram sin årsrapport for 2013. Etter det Dagsavisen kjenner til, inneholder den mer enn 40 klager på angivelig ulovlig overvåking. I 2012 var antallet klager 29, mens «bare» 21 personer klaget på det samme i 2011.

Ketil Lund, som på midten av 90-tallet ledet Stortingets gransking av de hemmelige tjenestene, er bekymret.

Kan få store konsekvenser

- Det er åpenbart ikke færre som blir overvåket etter hvert som tida går. Vel så problematisk er hvem som tror seg overvåket. Før var det ytterste venstre fløy som følte seg i fokus for PSTs virksomhet og politisk marginalisert. I dag er det langt større grupperinger, ikke minst innvandrermiljøer med tilknytning til islam. De føler seg mistenkeliggjort, mer eller mindre berettiget. Overvåkingsvirksomheten kan få store konsekvenser for integreringen av innvandrerbefolkningen og er derfor et vesentlig større demokratisk problem enn tidligere, sier Lund til Dagsavisen.

Selv om overvåkingen nå retter seg mot andre grupper, er det minst like stor grunn til å være på vakt, mener Lund.

- Demokratiet har behov for de annerledes tenkende, for avvikende meningsbærere, der de grupperinger som med rette eller urette føler seg utsatt for hemmelige tjenesters interesse og mistenkeliggjøring har tilhold, sier Lund til Dagsavisen.

I forrige måned la så vel PST og E-tjenesten fram sine trusselvurderinger - og trusselen for islamistisk terror ble vektlagt.

Nå advarer Lund mot de negative effektene de hemmelige tjenestene kan ha:

- Mennesker som føler seg mistenkeliggjort, fratas muligheten til den tillit som er grunnforutsetningen for integrering. Selvfølgelig nedkjøles interessen for å delta i offentlige samtaler. Et antidemokratisk behov for å krype i skjul, overtar, understreker Lund.

Han mener Snowden-avsløringene ytterligere har redusert ytringsviljen.

- Reglene må følges

Lederen for Stortingets justiskomité, Hadia Tajik (Ap), mener Lund tar tak i et viktig tema.

- Det er ikke lov å overvåke bare på grunn av religiøs eller politisk tilhørighet. Lovverket er klart, og de hemmelige tjenestene må følge reglene. Ingen religiøse grupperinger skal føle seg mistenkeliggjort uten at det foreligger konkrete holdepunkter for mistanke, sier Tajik.

Hun peker på at EOS-utvalget i noen konkrete tilfeller har kritisert PST for ikke å ha fulgt kravene til nødvendighet og relevans i registrering av personer. Kritikken framkom i en egen melding til Stortinget i fjor.

- Jørn Holme var den første PST-sjefen som aktivt oppsøkte religiøse miljøer og svarte på spørsmål fra unge muslimer. Hans initiativ bidro til økt tillit til politiet og PSTs arbeid mot ekstremisme. Denne type åpenhet tror jeg både de og tilliten i samfunnet tjener på, sier Tajik.

Flere klager

Ifølge EOS-utvalgets årsrapport var det altså dobbelt så mange klager fra personer som mente seg utsatt for ulovlig overvåking i 2013 som to år før. I årsmeldingen som legges fram i dag, blir det drøftet om EOS-utvalget skal få fullmakt til å granske E-tjenesten i større grad enn i dag. I 1999 la Stortinget begrensninger på EOS-utvalgets rett til innsyn, blant annet av hensyn til fremmede tjenester.

- Vi kan ikke instruere Stortinget om dette. Men jeg mener personlig at loven skal gjelde fullt ut. Vi har jo en egen instruks, en selvpålagt begrensning, om hvilke saker vi ikke skal gå inn i, sier Eldbjørg Løwer, som leder EOS-utvalget.

- Øker klagetallet fordi flere blir overvåket?

- Det er det umulig å svare på, men vi tar alle klager alvorlig og undersøker dem før vi svarer, sier Løwer.

Møter seg selv i døra

I 1999 var Eldbjørg Løwer forsvarsminister, representerte Venstre og var selv med på å begrense EOS-utvalgets innsynsrett.

- Angrer du?

- Jeg er klar over at jeg som leder for EOS-utvalget i dag møter meg selv i døra. Til det er å si at ved opprettelsen av EOS-utvalget i 1995 var det første gang i historien at E-tjenesten ble underlagt demokratisk kontroll. Dette var ikke lenge etter den kalde krigen. Mistenksomheten over i det hele tatt å bli kontrollert, var stor i tjenestene. Gjennom de etterfølgende 17 årene er det gradvis bygd opp en forståelse i tjenestene for at det er viktig for dem selv at de blir kontrollert hvis de skal ha legitimitet og tillit i befolkningen og hos politikerne. Jeg ser i dag at jeg burde gjort noe annet i 1999, men jeg får skrive det på kontoen for uerfarenhet. I tillegg hadde to forsvarsministere før meg svart det samme til Stortinget, og jeg fulgte etter. Jeg burde vært mer kritisk da, men det går an å bli klokere med årene, sier Løwer.

- De hemmelige tjenestene var vel ikke så blide for at SV-politikere som Stein Ørnhøi og Berge Furre skulle kikke dem i kortene?

- Å bli kontrollert av tidligere politikere var nok en mental utfordring for tjenestene. Heldigvis har dette endret seg med tida, sier Løwer.

- Lar seg ikke kontrollere

Ketil Lund har liten tro på at E-tjenesten lar seg kontrollere.

- Det er problem at begge tjenestene har et følsomt, nærmest overspent forhold til samarbeidende tjenester. Ikke minst har E-tjenesten det. Tjenesten fikk Stortinget med på å begrense EOS-utvalgets kontroll av hensyn til dem. Siden en stor del av virksomheten nettopp er knyttet til samarbeid og utveksling av informasjoner med disse tjenestene, betyr det i realiteten at E-tjenesten langt på vei er ukontrollerbar. Derfor ønsker tjenesten selvfølgelig ikke å dele informasjon med Politiets sikkerhetstjeneste, fordi EOS-utvalget i prinsippet har uinnskrenket innsyn i deres virksomhet, sier han.

Løwer vil ikke kommentere hvorvidt E-tjenesten er kontrollerbar. Hun sier utvalget ifølge kontrolloven har en absolutt innsynsrett i tjenestene.

- Unntaket er begrensningen i innsynet på ett spesielt område hos E-tjenesten som knytter seg til E- tjenestens kilder, identitet til personer i okkupasjonsberedskapen og spesielt sensitive opplysninger mottatt fra utenlandske samarbeidende tjenester. Stortinget vedtok i 1999 at det skulle gjelde en særskilt prosedyre for tvist mellom utvalget og tjenesten på dette området. Men det står også i vår egen instruks vi skal være forsiktige med å gå lenger i vår kontrollvirksomhet enn det som synes nødvendig for kontrollformålet vårt, sier hun.

samfunn@dagsavisen.no

Noen saker fra 2013

Arkivet i Havnelageret: I hemmelige lokaler bak en ståldør i Havnelageret i Oslo, hadde Etterretningstjenesten hemmelige mapper på over 400 nordmenn. Her var sensitive data om politikere, bedriftsledere, diplomater og byråkrater lagret. Mappene var opprettet på nordmenn som bevisst eller ubevisst har gitt opplysninger til ansatte i E-tjenesten. Arkivet ble innad omtalt som «regelstridig, i beste fall i en gråsone, men like fullt nødvendig.» På bakgrunn av tips gjennomførte EOS -utvalget en uanmeldt inspeksjon. I sin rapport til Stortinget skriver EOS -utvalget at arkivet var lovlig, men kritiserte E-tjenesten for å ha lagret opplysninger om kildenes familie.

Internasjonale sosialister: Gjennom flere år drev Politiets sikkerhetstjeneste (PST) kartlegging av miljøet rundt Internasjonale Sosialister (IS). En ung mann ved navn Christian Høibø ble brukt som informant. En av dem som ble overvåket var Helge Ryggvik. Dette kom fram i NRK Brennpunkt-programmet «Infiltratøren». PST mente det var grunn til å mistenke kontakt mellom IS og FAR C-geriljaen i Columbia. EOS-utvalget gransket saken og fant ut at det var gjort 11 arbeidsnedtegninger på IS og at PST hadde tatt beslag i lister over IS-medlemmer. EOS -utvalget konkluderte likevel med at det var lite sannsynlig at PST har behandlet lister over medlemmer i IS. Men på bakgrunn av måten Høibø ble brukt på av PST, har EOS -utvalget bedt PST vurdere å stramme opp retningslinjene for kildeføring.