Innenriks

- Må sikre barns rettigheter nå!

KLAGERETT: Mer enn to år etter FN-vedtaket som gir hvert enkelt barn rett til å klage brudd på barnekonvensjonen inn for FN, har Norge fortsatt ikke signert den internasjonale avtalen.

Nå reagerer Plan Norge over det organisasjonen mener er en unødig forsinkelse i Norges ratifisering av en viktig tilleggsprotokoll til barnekonvensjonen om klagemekanisme i viktige spørsmål for sårbare unge.

- Et enstemmig Storting har bedt om å få FN-vedtaket som sikrer barns individuelle klagerett, til behandling i Stortinget. Likevel virker det nå som om regjeringen vil bli en bremsekloss når det gjelder å sikre disse viktige rettighetene for barn. Norge er blitt en sinke i denne prosessen, sier generalsekretær i Plan Norge, Olaf Thommessen til Dagsavisen.

- Slått av Costa Rica

FNs barnekonvensjon har til nå vært en av kun to menneskerettighetskonvensjoner som ikke gir enkeltindivider mulighet til å klage på brudd til en FN-komité. Derfor vedtok FNs generalforsamling i desember 2011 en tilleggsprotokoll som sikrer det enkeltes barns klageadgang. Protokollen ble lagt fram for signering 28. februar 2012. Norge, som er kjent som en pådriver i menneskerettighetssammenheng, har fortsatt ikke underskrevet, eller ratifisert tilleggsprotokollen.

- Rettigheten til å klage er viktig også for barn i Norge, men får selvfølgelig størst betydning for barn og unge som lider rundt i andre deler av verden hvor menneskerettighetene står svakt. Vi snakker om barn som brukes som seksuelle slaver, barnesoldater og som tvangsgiftes bort helt ned i fem års alder. Barn som blir seksuelt trakassert og utnyttet, sier Thomessen som mener Norge kunne ha markert viktigheten av å sikre barns rettigheter ved å være tidlig ute med å ratifisere tilleggsprotokollen.

- I stedet venter regjeringen, og uten å gi noe tidspunkt for når Norge kommer til å slutte seg til klagemekanismen. Norge kunne ha blitt det 10. landet som ratifiserte avtalen den 14. januar i år. Den plassen tok i stedet Costa Rica. For disse 10 landene vil tilleggsprotokollen tre i kraft 14. april, tre måneder etter, sier Thommessen. Han oppfordrer nå regjeringen til et realt taktskifte i denne saken.

Sendt på høring

21. juni i fjor vedtok et samstemt Storting å stille seg bak følgende forslag fra Venstres representant Borghild Tenden: «Stortinget ber regjeringen snarest legge fram en sak om ratifikasjon av tilleggsprotokollen om individklagerett til FNs barnekonvensjon». I slutten av februar i år sendte Venstres Trine Skei Grande en skriftlig henvendelse til utenriksminister Børge Brende hvor hun spurte følgende:

«Når vil Stortinget bli forelagt en sak om ratifikasjon av tilleggsprotokollen om individklagerett til FNs barnekonvensjon, i tråd med enstemmig vedtak i Stortinget 21. juni 2013?» 3. mars svarte Brende at en utredning av fordeler og ulemper ved ratifikasjon var sendt på høring, og at det i november måned var kommet inn i alt 34 høringsuttalelser med merknad.

«De mange merknadene viser at barns rettigheter engasjerer bredt. Merknadene viser også at det er flere viktige og komplekse hensyn som må vurderes i spørsmålet om ratifikasjon. Utenriksdepartementet går nå grundig gjennom merknadene og vil deretter følge opp spørsmålet om norsk tilslutning. Det er viktig for regjeringen å legge fram sak for Stortinget basert på en grundig gjennomgang av hvilke konsekvenser en ratifikasjon vil medføre, for barn internasjonalt og i Norge, og for Norge som stat», svarte Brende.

tore.letvik@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen