Innenriks

Arvelov for lykkejegere

NYE REGLER: Unge ektefeller til eldre menn kan stikke av med nesten hele arven til mannens barn, hvis Arvelovutvalget får det som det vil.

Den foreslåtte arveloven vil gjøre det lettere for unge kvinner å gifte seg til eldre menns formue. FOTO: JUPITERIMAGES/PHOTOS.COM

Fra før er det kjent at utvalget foreslår at ektefeller skal arve halvparten av sin avdøde makes formue, men et dypdykk advokat Birgitte Schjøtt Christensen i Help Forsikring har foretatt i utvalgets omfangsrike forslag, viser at nye personer som far eller mor gifter seg med kan stikke av med 87,5 prosent av hele ektefelleboet.

I praksis vil det ifølge Schjøtt Christensen være unge kvinner som gifter seg med eldre menn som får glede av dette. Hun forteller at hun ofte blir oppsøkt av eldre menn som ønsker at deres nye, unge kone skal overta det meste.

Barna kan fratas det meste

Slik kan barna bli fratatt mesteparten av arven etter at far har giftet seg på nytt og den nye kona overlever ham:

1) Far fraskriver seg skjevdelingsretten. (Dette er retten hver ektefelle har til å kreve at det de brakte med seg inn i ekteskapet, eller som de har arvet eller fått i gave mens de var gift, skal holdes utenfor delingen i arveoppgjøret med ektefellen.) Et kryss i en ektepakt er alt som skal til. Dermed kan heller ikke avdødes barn kreve denne skjevdelingen.

2) Når mannen dør, får hun halvparten av det ektefellene har sammen selv om de bare har vært gift et kvarter.

3) Deretter skal den andre halvparten, som er hans dødsbo, deles. Mannen har opprettet et testament hvor han har tilgodesett ektemaken maksimalt. Hun får da 75 % av hans halvpart.

Dermed har hun fått 87,5 % av deres felles formue selv om han eide alt og hun ingenting.

- Denne favoriseringen ved ektepakt og testament kan mannen godt gi på dødsleiet, sier Schjøtt Christensen.

Vanlig

- I mange tilfeller der en ektefelle vil favorisere sin nye kone på bekostning av barna sine, er kona ubemidlet og kommer fra Asia eller Øst-Europa. Hun kommer med ingenting, er gift en kort stund og stikker av med 87,5 % av familieformuen, sier Schjøtt Christensen.

En annen vanlig situasjon rammer særkullsbarn, ifølge advokaten. Det er der mannen har etablert seg på nytt med barnekull nummer to eller tre og vil favorisere kona på bekostning av særkullsbarna.

Schjøtt Christensen forteller at i dag skal livsarvingene arve to tredjedeler av formuen. I forslaget som foreligger kan barnas arv begrenses til en firedel av formuen dersom arvelater er gift eller samboer.

Alltid menn

Hun sier at hun har mange mannlige klienter som ønsker å gi mest mulig til sin nye kone og skjære særkullsbarnas arv inn til beinet.

- Det er alltid menn. Jeg har aldri opplevd at en kvinne har kommet for å tilgodese sin nye ektemann på bekostning av barna. Derimot hender det at kvinner kommer med ønsker om å bli favorisert på bekostning av mannens barn.

- Jeg må jo gjøre som klienten ønsker, men da tar jeg en etisk runde med ham først. Det er sjelden bare barnas feil hvis forholdet er dårlig. Ofte viser det seg at formuen kommer fra hans foreldre. Jeg spør da om han synes det er riktig at det som har vært i familien i generasjoner med et pennstrøk skal tilflyte en annen slekt fordi han ble kjent med en ung kvinne sent i livet, en kvinne som raskt kan komme til å gifte seg med en annen. Jeg minner om at han selv må ta sitt ettermæle i betraktning.

- Avveiningen mellom hensynet til gjenlevende ektefelle og barna kan være vanskelig, men det er leit hvis ny arvelov skal tjene golddiggerne blant oss. Jeg har opplevd at barna fikk kjennskap til giftermålet ved at far endret status til gift på Facebook-profilen mens han var på ferie i Bangkok. Jeg forstår at barna blir opprørt, sier Schjøtt Christensen.

Den erfarne advokaten forteller at barna ofte reagerer når far kommer trekkende med en kone på deres alder.

- Da kan far bli furten og agere tåpelig og kortsiktig. De foreslåtte lovforslagene vil gi ham større spillerom til å straffe barna arvemessig, sier hun.

Som Dagsavisen tidligere har skrevet, likestilles personer som har vært samboere i fem år med ektefeller i arvesammenheng.

De viktigste forslagene

Daværende justisminister Knut Storberget (Ap) nedsatte Arverettsutvalget i 2011 for å få arvelovene mer i takt med våre nye måter å bo sammen på. Forslaget vil gå ut på høring. Deretter er det meningen at regjeringen skal legge frem et forslag til ny lov for Stortinget.

De viktigste forslagene er:

Ektefellers arv øker fra en fjerdedel til en halvdel.

Samboer får samme rett til arv og uskifte som ektefeller. Det gjelder for samboere med felles barn eller som har vært samboere i mer enn fem år.

Barna har i dag krav på to tredjedeler av dødsboet. Denne pliktdelen begrenses til en fjerdedel hvis avdøde har ektefelle/samboer, og til halvparten hvis avdøde ikke har ektefelle/samboer.

Arvelater kan i dag begrense pliktdelen til 1 million kroner per barn. Den foreslås justert opp til 40 ganger folketrygdens grunnbeløp (40 G). I dag tilsvarer det rundt 3,4 millioner.