Innenriks

Mye snillere enn mor og far

UNGDOM: Ungdommen nå til dags drikker mindre, begår mindre kriminalitet og tilbringer mye mer tid med foreldrene sine enn tidligere generasjoner.

– Vi er nok snillere enn hva våre foreldre var på vår alder, sier Ole Christian Nymoen (f.v.), Viktoria Birkenæs og Matias Ignacio Alegria.

Ungdommens råskap dekkes godt og grundig i norske medier. Fyll, vold og latskap er bare noen av kvalitetene vi tillegger dagens tenåringer. Men alt var ikke bedre før. Dagens ungdom er ikke bare bedre enn sitt rykte. De er også langt skikkeligere enn deres egne foreldre var på samme alder.

Bedre enn før

I en kronikk i dagens avis konstaterer politihøyskolelektor Elisabeth Myhre Lie at ungdom i dag skikker seg bedre enn før. De tilbringer mer tid med foreldrene, drikker mindre og begår mindre kriminalitet enn tidligere generasjoner.

Det er gjort grundig forskning på ungdommens utvikling de siste tiårene, og konklusjonene er tydelige.

- Vi har gjort en del undersøkelser om dette. Vi så at ungdomsproblemer økte på 90-tallet. Det ble mer bruk av rus og mer kriminalitet. Så skjedde det et skifte rundt 2000, hvor en del av disse trendene rett og slett snudde, sier forskningsleder Anders Bakken ved Seksjon for ungdomsforskning i NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring).

- Vi så at kriminaliteten gikk ned, det ble mindre rus. Flere trivdes på skolen, og færre gruet seg for å gå dit. De ble flinkere til å gjøre lekser, og møtte på mange måter kravene fra voksensamfunnet, sier han. Den digitale revolusjonen har også forandret hverdagen for dagens unge, og gjort dem skikkeligere.

- For 25 år siden hang man mer på hjørnet eller på kjøpesenteret, noe som la mer grunnlag for rus, nasking og hærverk. I dag er man mer hjemme, og innenfor voksenkontakt, sier forskningslederen.

Kjenner seg igjen

Matias Ignacio Alegria, Ole Christian Nymoen og Viktoria Birkenæs (alle 18) ved Foss videregående skole i Oslo kjenner seg veldig igjen i beskrivelsen av dagens unge som lovlydige og skikkelige.

- Jeg er enig i hva hun skriver i kronikken, sier Matias Ignacio Alegria til Dagsavisen.

Elevene mener at foreldrene både fikk friere tøyler, og var mer opprørske enn de selv er i dag.

- Mens foreldrene mine hang ute så lenge de ville da de var 18, har jeg fortsatt «innetider», sier Matias Ignacio Alegria og legger til at faren er overrasket over at det er så lite alkohol.

- Jeg kommer fra Chile, og den latinske kulturen tilsier mye fest og moro. Men jeg har aldri vært noen stor fan av alkohol, sier Matias Ignacio Alegria ærlig.

- Jeg tror også vi har et bedre forhold til våre foreldre, enn hva våre foreldre hadde til sine. Kanskje derfor vi er mer hjemme. Vi snakker mer sammen, og hører mer på dem. Vi er nok også mye likere foreldregenerasjonen, sier Viktoria Birkenæs.

Russ til våren

Til våren er de tre russ, og de vet ikke om russetida vil snu opp ned på festekulturen.

- Her på Foss er det ikke så veldig utpreget festemiljø, sier Ole Christian Nymoen.

Skolearbeidet er noe de tre tar seriøst, men føler ikke at presset om lekser og gode karakterer kommer fra foreldrene.

- Presset kommer fra meg selv, fra kamerater og de i klassen. Jeg er opptatt av å få gode karakterer, sier Ole Christian Nymoen, som har lyst til å studere journalistikk, eller bli historielærer.

18-åringen får støtte fra forskerhold.

- Til tross for at man begikk lovbrudd i ungdomstida, var det ikke for en generasjon siden sagt at det gikk ut over framtidsutsiktene dine. Dagens ungdom har mer valgfrihet, men konsekvensene for framtida er mye større dersom du trår feil. Kravene for å lykkes er mye høyere i dag, sier Elisabeth Myhre Lie, før hun legger til:

- Det interessante er jo faktisk at dagens ungdom er mye mer konsekvensorienterte, sier Myhre Lie.

3.-klassingen Viktoria Birkenæs tror hun og hennes jevnaldrende er mer bekymret for framtida enn det deres foreldre var.

- Jeg hører hele tida hvor vanskelig det er å få seg jobb, og det gjør meg litt småstressa, sier Birkenæs, som vil studere psykologi etter videregående.

Forandring

- Dagens ungdom har rett og slett blitt likere resten av befolkningen enn det deres foreldre var, sier Myhre Lie.

Hun mener noe av grunnen til at synet på dagens ungdom er såpass negativt, er fordi selve ungdomsforskningen har forandret seg betydelig siden 60-tallet.

- Synet på ungdom gjennom 60, 70 og 80-tallet var at «alle» gjorde litt kriminalitet, men at de vokste det av seg med alderen. Å være i opprør ble sett på som et sunnhetstegn, forteller hun.

samfunn@dagsavisen.no