- Lekeapparater gir ofte barna et snevert og standardisert miljø. Barn trenger et mye mer fleksibelt utemiljø som inviterer til variert bruk og ikke statiske lekeapparater der bruksmåten allerede er gitt, sier førsteamanuensis Ellen Beate Sandseter ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning.
Hun mener norske barnehager og kommuner må bli mye flinkere til å planlegge et utemiljø som gir barna friere spillerom.
- Uteområdet i en barnehage skal inspirere og motivere barna til mange forskjellige bevegelser med et vell av muligheter. De voksne skal være støttespillere og veiledere, ikke instruktører. Dessverre ser vi det stikk motsatte i mange barnehager, sier Sandseter.
Gir kreative barn
Ikke bare er uteområdet avgjørende for barnas motoriske utvikling. Forskning tyder også på at variert fysisk utfoldelse gjør barna mer kreative og fremmer senere lese- og skriveinnlæring.
Den internasjonalt anerkjente barnehageforskeren mener det er på høy tid at kunnskapen anvendes i praksis.
Dette er også bakgrunnen for at Sandseter nå sitter i rådet for innovasjon og utvikling for den private barnehageaktøren Espira når de skal bygge nye barnehager. Da den første av i alt fem planlagte Espira-barnehager i Oslo åpnet i august, var uteområdet et resultat av forskerens råd allerede på tegnebrettet.
Når Dagsavisen kommer på besøk er det ikke mange typiske lekeapparater å se. Derimot er det en lang, bred og svingete sykkelsti med rundkjøring der det både er lov å sykle og sparkesykle så fort man bare vil. Det finnes bare én regel, og det er at alle må kjøre i samme retning. En stor oppbygd haug har ungene instinktivt tatt i bruk på ulike måter; rulle ned fra toppen, løpe opp på den ene siden og styrte ned på den andre eller lage tunnel ved å plassere bena på haugen og armene på en balansestokk.
- Da barnehagen åpnet var det utrolig morsomt å se hvordan ungene umiddelbart og på en veldig kreativ måte så alle mulighetene som lå i et åpent og inviterende uterom, sier styrer Ida Gullaksen.
Bakker, stokker, stubber, hengestativ, snurrestang, klatrevegg og tau gir ungene utfordringer og mulighet for fysisk mestring uavhengig av alder - midt på Økern i Oslo.
Lite utfordrende
Barnehagens eneste lekeapparat, bortsett fra en huske, er kjempehøyt. Faktisk så høyt at de minste barna ikke kommer opp uten hjelp fra en voksen, og så høyt at de store barna kan falle ned om de ikke passer seg - men så er det også der spenningen ligger.
- Utfordringen er jo nettopp å mestre noe som innebærer en viss risiko. Sjansen for at det kan gå galt, sier forsker Ellen Beate Sandseter.
Det er i et variert utemiljø sansene og motorikken stimuleres mest effektivt, ifølge forskerne. Kvaliteten på det fysiske miljøet synes også å virke inn på barnas trygghet og tillit til egne evner, viser det seg (Maxwell 2007). Sandseter mener langt flere barnehager burde kvitte seg med den tradisjonelle sklia.
- Det tar omtrent seks minutter før ungene er ferdige med å utforske et sånt lekeapparat. Da blir det ganske kjedelig å skulle leke i det samme stativet de neste fem årene. Er det rart barna klatrer på utsiden av sklia og henger opp ned i stigen. De prøver jo bare å unngå det kjedelige og forutsigbare. Noe som egentlig er et sunnhetstegn, mener Sandseter.
Stor misnøye
Mandag skrev Dagsavisen om en ny undersøkelse som viser at norske småbarnsforeldre synes det er viktigere at barnehagen har fokus på helse og fysisk aktivitet enn språkopplæring - selv om også språk vurderes som viktig. Funnene stemmer godt overens med tidligere undersøkelser av foreldrenes tilfredshet med barnehagetilbudet.
På landsbasis er sju av ti foreldre misfornøyd med barnehagens uteareal og størrelsen på barnegruppene, ifølge stortingsmeldingen «Framtidens barnehage» som kom i våres.
Barnehagestyrer Ida Gullaksen i Espira Spirea bekrefter at fysisk aktivitet er noe foreldrene er svært opptatt av på foreldremøtene også i hennes barnehage. Det samme gjelder sunn mat.
- Mange foreldre ønsker nok at barnehagetilbudet skal være en «sunnhetspakke» i hverdagen sånn at de selv kan senke skuldrene litt når helgen kommer. Mange jobber mye og tida strekker ikke til, sier Gullaksen.
- Samtidig ser vi at i bydeler og barnehager der mange av barna har minoritetsbakgrunn, er mange foreldre opptatt av hvordan barnehagen kan bidra til å styrke barnas språkutvikling fram mot skolestart. Derfor er også dette et viktig satsingsområde ved siden av sosial kompetanse.
karin.fladberg@dagsavisen.no