Innenriks

Flere forsvarer høy skatt

VELFERD: Flere mener det er helt nødvendig med et høyt skattenivå, ifølge Fafo.

Flere forsvarer høy skatt

Kan akseptere mindre velferd

VELFERD: Flere mener det er helt nødvendig med et høyt skattenivå, ifølge Fafo.

Vil betale: Forsker Axel West Pedersen sier at folk forstår at velferd koster.

n Sofie Prestegård

n Håvard Therkelsen

n Wanda Nathalie Nordstrøm (foto)

Nordmenn er mer fornøyd med det norske samfunnet og er villige til å betale mer skatt. Det viser en rapport Fafo-leder Jon M. Hippe og Tone Fløtten presenterte på Fafo-konferansen i går.

I 2005 mente 50 prosent at det var nødvendig med et høyt skattenivå. I 2011 var andelen steget til 65 prosent, viser undersøkelsen.

Samtidig mener færre og færre at lavere skatt er viktig. Her har det vært en jevn nedgang siden 2001. Nå er denne andelen nede på 20 prosent.

Mer til velferd

Med eldrebølgen i horisonten og store ventende helseutgifter vil de statlige utgiftene øke. Men de dyre velferdstjenestene er verdt det, mener folk. Det viser også en annen rapport fra Institutt for samfunnsforskning.

- Vi fant at det er en sterk oppslutning om å øke ressursbruken for å skape mer «velferd til alle» i årene som kommer, sier forsker Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning (ISF). Han har studert folks holdninger til velferdssamfunnet siden 2009.

Med «velferd til alle» mener han helsevesenet, hjemmehjelp, sykehjem og alderspensjon. Tilbud alle forventer å ta i bruk i løpet av livet ettersom vi blir eldre. Flere støtter også at velferdsordninger som foreldrepermisjon, barnehager og utdanning vil koste mer i framtida.

Åpner for kutt

I likhet med Fafo-rapporten viser ISFs undersøkelse at flere og flere støtter den nordiske modellen og velferdsstaten - fra høyresiden til venstresiden.

- Det er likevel interessant å se at det er høy aksept for endring og kutt i velferdspolitikken. Den er sterkest på høyresiden, men er også betydelig på venstresiden, sier Fafo-leder Jon Hippe til NRK.

Fafo-undersøkelsen viser at en del tror samfunnsmodellen vil endres ved et eventuelt regjeringsskifte. SV-ere er mest bekymret, fulgt av Ap, KrF og Sp-velgere. Minst bekymret er Venstre-velgere, hvor 40 prosent svarer at de tror det blir endringer i modellen.

Mindre til integrering

Mindre sterk er viljen til å øke ressursbruken på velferdstjenester som bare kommer et mindretall til gode, ifølge ISF. Det er tilbud som arbeidsledighetstrygd, arbeidsmarkedstiltak, sosialhjelp, uførepensjon, bostøtte og integreringstiltak for innvandrere.

Det eneste tilbudet det er ønsket å kutte i er integrering. Her står også Frp-velgere ganske alene.

- Fremskrittspartiets velgere ønsker direkte kutt i ressursbruken til integreringstiltak mens de er nesten like tilbøyelige til å ville bruke mer på sosialhjelp og bostøtte som Aps velgere, sier Pedersen.

Her er det et stort sprik mellom Frp-velgerne og Høyre-velgerne. Høyre-velgerne likestiller de smale velferdsordningene enten de går til innfødte nordmenn eller innvandrere.

- Grunnen til at en ikke vil bruke mer på integrering kan handle om at en vil ha mindre innvandring, og derfor ikke ser behov for å øke disse midlene, sier Pedersen.

Fafo-undersøkelsen viser også at godt over halvparten av de spurte mener en ny regjering vil stramme inn på innvandringspolitikken i noen eller stor grad.

Mener staten sløser

Pedersen ser tendenser til at Høyre kan komme i en skvis.

- Fordi velgerne på høyresiden vil at vi skal bruke mer på store, dyre velferdsordninger. Ordninger de har store forventninger til. Samtidig vil en ha skattelettelser, sier han.

Han mener forklaringen kan være høyresidens velgere mener at det sløses mye med fellesskapets penger, og at en kan spare inn mye på effektivisering.

- Velgerne på venstresiden mener at pengene brukes ganske fornuftig i dag, sier Pedersen.

samfunn@dagsavisen.no

Fafo-rapporten viser samtidig at et flertall av oss vil stramme inn på statlige velferdsordninger for å sikre norsk økonomi. I den landsomfattende undersøkelsen svarer over halvparten at vi bør stramme inn og endre velferdsordningene for å tvinge flere ut i arbeid og sikre økonomien

Administrerende direktør i NHO, Kristin Skogen Lund, sier til Dagsavisen at hun ikke er overrasket over at befolkningen innser at kursen må justeres.

- Vi må gjøre en viss justering. Vi bevilger oss større velferdsordninger samtidig som vi ikke klarer å få alle med i arbeid. Samtidig vet vi at vi går en eldrebølge i møte. Det regnestykket går ikke opp, sier NHO-direktøren.

Hun påpeker at det er bedre å gjøre små justeringer nå, for å sikre velferden, enn å oppleve sjokkartede kutt senere.

- Det er positivt at tallene viser at den forståelsen er økende. Det vil også kanskje gjøre det litt lettere å foreta noen moderate reformer, tror hun.

Vil kutte sykelønnen

På Fafo-konferansen i går argumenterte Skogen Lund med at det må lønne seg mer å arbeide. Slik vil hun få flere opp av sofaen og ut i arbeidslivet.

- Jeg mener vi må akseptere at det må lønne seg å gjøre en innsats. Vi må erkjenne at det må være visse insentiver for å stå på og bidra. En reduksjon i korttids sykelønn kan være et eksempel på det, sier hun.

samfunn@dagsavisen.no

«Det er en sterk oppslutning om å øke ressursbruken for å skape mer velferd til alle.»

Axel West Pedersen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning

Mer fra Dagsavisen