Innenriks

Ikke bare fadderfyll


Den beryktede fadderuka er i gang 
i Oslo. Men festlighetene skal også inkludere de som ikke drikker alkohol.

Med konserter, rebusløp og festligheter som fyller nesten hver dag kan det bli mye alkohol for førsteårsstudentene, og det er ikke uten grunn at fadderukene ved landets studiesteder i lang tid har blitt omtalt som en russetid nummer to.

Pub-til pub

Svein Olav Midtstigen og Karianne Fornes leder en faddergruppe på Biologiprogrammet ved Blindern. De mener det er sant at det blir lagt opp til at man skal drikke i fadderukene.

- Det er jo arrangementer som pub-til-pub-runden, for eksempel. Men vi prøver også å ha alternativer for dem som ikke drikker, sier Midtstigen. Elin Mangseth, som er fadderbarn på gruppa, vil prøve å være med på det meste i fadderukene.

- Jeg føler ikke et veldig press på å drikke, men nå er det bare første dagen foreløpig, sier hun.

Forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning, Hilde Pape, mener fadderukene kan virke ekskluderende på dem som ikke drikker.

- Begivenheten er jo tidsbegrenset, men samtidig slår den kanskje an tonen på en uheldig måte. For nyankomne studenter som ikke drikker, kan opplegget trolig oppleves som ekskluderende, sier hun.

Alkoholfrie alternativer

Tone Stenberg, leder for Fadderullan på Handelshøyskolen BI, forteller at de har rusfrie rom i arrangementene sine.

- Men man må også være litt realistisk. Det er vanskelig å skulle ta vekk alkoholen. Derfor vil vi heller gjøre fadderne bevisste på dette, og i år har vi også innført en tipstelefon der man kan ringe anonymt og tipse om det skulle skje noe som ikke er bra under arrangementene, sier hun.

Camilla Holm er en av tre ledere for fadderordningen ved Universitetet i Oslo. Hun er stolt av at ordningen har alkoholfrie arrangementer, og opplever at fadderuka ikke er så fyllepreget som folk skal ha det til.

- Jeg opplever at folk klarer å begrense seg, sier hun.

Drikking som ritual

Tine Blomfeldt, prosjektleder for Studentparlamentet i Bergens rusmiddelforebyggende arbeid, er positiv til at studiestedene tilbyr alkoholfrie arrangement.

- Jeg tror det er en viktig signaleffekt. Dette gjør at arrangementer på dagtid blir for alle. Noen studiesteder markerer også de alkoholfrie arrangementene i programmet sitt. Jeg tror dette gjør at fadderukene blir mer inkluderende, sier hun. Blomfeldt påpeker at utviklingen i drikkemønsteret blant studenter viser at det er flere risikodrikkere enn før.

- Det er mange forventninger både fra de nye studentene og de som arrangerer fadderuka om at det skal drikkes, og det har nærmest blitt et ritual. Derfor må vi endre de strukturene litt og litt, sier hun.

Flere tilbud

Silje Lill Rimstad ved Kompetansesenter rus i Stavanger har sammen med Anne Schanche Selbekk og Inger Eide Robertson skrevet en rapport, som ble offentliggjort i fjor, om alkoholbruk i fadderukene.

- Noen studenter meldte om et mildt drikkepress og vi fikk til svar at noen følte seg ekskludert. Men flere mente at fadderukene er mye mer enn alkoholen, nemlig også et idrett- og kulturarrangement, sier hun.

Rimstad møtte både studenter som drakk og studenter som ikke drakk. Hun forteller at de som drakk var vel så opptatt av diskusjonen om hvorvidt alkoholen virker ekskluderende.

- Mange av dem som ikke drakk sa at det ikke var et problem med alkohol fordi det finnes så mange flere tilbud utenom ølteltet, sier Rimstad.