Innenriks

Hedrer sabotørene som ofret alt

De kjempet for Norges frihet. Noen av dem døde for den. Nå får sabotørene i Osvaldgruppa omsider den hederen de fortjener.

- Etter krigen trodde folk at det var Max Manus-gruppa som hadde stått for sabotasjen, men det var oss, vi i Osvald-gruppa, som gjorde det vesentligste, forteller Harry Sønsterød, her fotografert i sitt hjem på Hvalstad i Asker.

Natt til 1. juni for 68 år siden smalt det der hvor Frydenberg skole på Hasle i Oslo nå ligger. Transformatorfabrikken ASEA Per Kure ble fullstendig ødelagt etter at medlemmer av Osvald-gruppa hadde plassert ut store mengder sprengstoff i lokalene.

Den tyske sikkerhetstjenesten omtalte senere sabotasjeaksjonen som et av de tyngste slagene mot den krigsviktige industrien i Norge.

Tre av sabotørene måtte betale dyrt. Gjermund Skaarud, Per Tore Stensrud og Åge Hansen ble tatt av tyskerne, torturert og henrettet i Trandumskogen.

Nå blir både de og 20 andre Osvald-medlemmer hedret ved at de alle får rom i den nye skolebygningen oppkalt etter seg. Skolens bibliotek får navn etter gruppas leder, kommunisten Asbjørn Sunde.

- Dette synes jeg er en veldig fin heder. Jeg kjente jo disse unge guttene. De var fulle av kjærlighet til landet sitt og villige til å dø for det, sier Harry Sønsterød (90), som var sentral i Osvaldgruppa.

I dag skal både han og de to andre gjenlevende medlemmene på Østlandet, Lars Bottolfs og Signe Raassum, delta under en markering av motstandsinnsatsen ved Frydenberg skole. Ingen av de tre var selv med på sprengningen av transformatorfabrikken, men har likevel fått hvert sitt rom oppkalt etter seg, som takk for sin innsats for Norge.

- Sønsterød var ansvarlig for Osvalds aksjoner i Vestfold og Telemark og hadde andre oppgaver, Bottolfs tilhørte organisasjonen i Buskerud, mens Raassum hørte til på Hadeland, forteller statsstipendiat og historiker Lars Borgersrud.

Han har skrevet en doktoravhandling om krigstida med spesielt fokus på Osvald-gruppa.

Sønsterød synes det er «vanskelig å telle sabotasjeaksjoner».

- Men da jeg meldte meg til innsats, fikk jeg beskjed av Asbjørn Sunde, eller «Knut», som jeg da bare kjente ham som, om at de som ble med i Osvald-gruppa måtte regne med å miste livet. For Osvald-gruppa skulle ikke drive med politikk, kun militær innsats, forteller 90-åringen.

Ville slå tilbake

- Sunde var kommunist. Var også dere andre som var med, kommunister?

- Alle som var med i Osvald-gruppa ble stemplet som kommunister, selv om de ikke var det. En vesentlig del av den norske befolkningen var russiskvennlig under krigen. Etter krigen ble kommunist et skjellsord, selv om det var snakk om et lovlig parti. Vi unge i Osvald-gruppa var ikke opptatt av politikk. Vi ville være med på aktiv motstandskamp i stedet for å sitte med hendene i fanget. Vi visste ikke hvilke politiske holdninger våre ledere hadde, på samme måte som menige i militæret heller ikke vet hvilket parti deres befal stemmer på, svarer Sønsterød.

Til sammen utførte Osvald-gruppa om lag 110 sabotasjeaksjoner, ifølge Borgersrud, og sto med det for brorparten av sabotasjen mot tyskerne fram til sommeren 1944. Bruer ble sprengt, jernbanelinjer ødelagt og fiender av motstandskampen ble likvidert. Den mest spektakulære aksjonen var nok likevel sprengningen av fabrikken på Hasle.

- Cirka 20 mann var med på det som ble den mest omfattende industrisabotasjen i Norge under andre verdenskrig. Fem mann fra Osvald jobbet på fabrikken. Det gjorde dem i stand til å gjennomføre aksjonen på nøyaktig riktig tidspunkt, forteller Borgersrud.

Da røyken hadde lagt seg, kunne tyskerne konstatere at 13 transformatorer var ødelagt. Disse transformatorene var nødvendige for å hente strøm fra ledningsnettet til bruk i industriproduksjonen.

- Dagen etter eksplosjonen skulle en av transformatorene sendes til Eydehavn smelteverk ved Arendal, til erstatning for en transformator som var blitt sprengt av folk fra Kompani Linge. Dette var blitt gjort for å stanse aluminiumsproduksjonen, forteller Borgersrud.

En av de andre transformatorene skulle til Nore-anleggene, som leverte strøm til Rjukan og tungtvannsfabrikken der.

- Hjemmefrontens folk var ikke så begeistret over sprengningen av ASEA Per Kure. Årsaken til det var at de svenske eierne, ASEA-konsernet, som igjen var eid av Wallenberg-familien, hadde forsikret at det ikke ble produsert noe av krigsbetydning der. Realiteten var vel at Hjemmefrontens folk ikke visste hva som ble produsert på Hasle, sier Borgersrud.

Fornøyde briter

- Det som er helt klart, er at britene var glade for at aksjonen ble gjennomført. Alternativet for dem hadde vært å bruke bombefly, men da kunne mange liv ha gått tapt. Sprengningen av ASEA Per Kure tok ikke livet av noen, fortsetter Borgersrud.

I 1944 ble Osvald-gruppa nedlagt, etter ordre fra Moskva.

- Jeg dro da til Sverige hvor jeg ble med i politistyrkene der, til jeg ble dimittert i 1945 etter eget ønske, for å vie meg til fredens oppgaver, forteller Sønsterød.

Gruppas leder, Asbjørn Sunde, forble aktiv i Norges Kommunistiske Parti. I 1954 ble han dømt til åtte års fengsel for landssvik og spionasje til fordel for Sovjetunionen. Borgersrud mener Sunde ikke ville blitt dømt hvis han hadde blitt stilt for retten i dag. Etter krigen arbeidet både Jens Christian Hauge og Gunnar «Kjakan» Sønsteby for at Sunde likevel skulle få krigspensjon.

I likhet med Sønsteby, som nylig gikk bort, har Sønsterød vært opptatt av holde krigshistorien levende, blant annet ved å holde foredrag for barn og unge.

- Alt det som skjedde den gangen er fortsatt levende for meg. Inntrykkene var sterke. Jeg glemmer aldri, sier Sønsterød.

Nå vil han selv heller aldri bli glemt.

tor.sandberg@dagsavisen.no