Alle mine duer, kom hjem!

Brevduer er noen ekstremt hjemmekjære fugler. Kjør dem 1.000 kilometer fra make eller unger på dueloftet, og de flyr rett hjem igjen. De raskeste bruker bare rundt 12 timer på å tilbakelegge 1.000 kilometer.

Den sterke hjemlengselen skyldes blant annet at duene lever i monogame parforhold, forklarer Per Syverud. Han har hatt brevduer i 60 år, siden han var 12 år gammel.

- Hannfuglen lengter først og fremst hjem til hunnen sin. Hunnfuglen lengter også etter maken, men den lengter enda mer hvis den har unger i reirkoppen. I tillegg vet jo duene at det er mat å få på dueloftet, bemerker 72-åringen mens han fyller en belgisk blanding av korn og frø i fôrtrauet.

Jo raskere, desto bedre

Syverud har sitt dueslag i andre etasje av garasjen, som ligger noen få skritt fra eneboligen i Hokksund i Buskerud. Nedenfor stuevinduet flyter Drammenselva målbevisst mot Drammen og Oslofjorden.

Elva er antakelig med på å gjøre det lettere for duene å orientere seg når de skal finne veien hjem etter et «slipp», som det heter blant brevduefolk. Slippsesongen starter nå om våren.

Fra mai til august konkurrerer dueeierne med hverandre. Duene fraktes i kurver hundrevis av kilometer hjemmefra og slippes ut. Den duen som kommer fortest hjem, vinner. Per Syveruds duer flakser fra steder i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland, og duene kommer som regel hjem samme dag som de slippes ut.

Det er fortsatt et mysterium hvordan de klarer å finne tilbake. Syverud antar at forskerne har rett i at duene på et eller annet vis navigerer etter jordmagnetismen.

- Jeg tror det har med flere sanser å gjøre; lukt, syn og den magnetiske sansen. En due har også god stedsans. Den følger landemerker i naturen, som kystlinjer, daler, åser og elveløp. Den flyr ikke så høyt i luften, kanskje fordi den er livredd for å bli tatt av rovfugl. Den største trusselen for brevduesporten er at vandrefalken nå er fredet. Vandrefalken er også en flott fugl, men det er trist når noen av duene mine ikke kommer hjem etter slipp. Det skjer dessverre ofte, meddeler han.

Avler fram millionduer

Dueeieren griper en enkehann, som mistet maken sin under et slipp, og holder den forsiktig i hånden med fugleføttene bestemt mellom fingrene.

- Jeg har tre enkehanner som har dette rommet for seg selv. Nå skal de få seg en liten treningstur, sier Syverud og plasserer den første av dem i duekurven.

I tillegg til de tre enslige brevduene har Syverud ti duepar som kan få to unger med fire til seks ukers mellomrom. Hvis de får pare seg fritt, kan duene få åtte-ti kull i løpet av ett år. Men dueeierne begrenser ynglingen ved hjelp av narreegg som parene ruger på eller ved å holde hanner og hunner atskilt.

Avlen er en viktig del av sporten, som det også er innen for eksempel heste- og hundesport. De ivrigste dueavlerne opererer med stamtavler. I januar i år betalte en kinesisk skipsreder om lag 1,9 millioner kroner for en nederlandsk due han ville avle videre på. Dermed ble den forrige prisrekorden - fra november 2011 - slått.

For Syverud er dueholdet først og fremst en fritidssyssel. Han har riktignok investert i et elektronisk tidtakingssystem som automatisk registrerer duenes hjemkomst etter slipp. Men i likhet med de aller fleste andre norske brevduefolk nøyer han seg med å delta i konkurranser der vinneren ikke oppnår stort mer enn heder og ære. I andre land kan førstepremien være en ny bil eller over én million kroner.

Av de europeiske landene er det Belgia som er størst innen brevduesporten, forteller Syverud. Også i land som Nederland, Tyskland, Frankrike, Danmark og Storbritannia er det mange som driver med brevduer, kappflyging og målrettet avl av de raskeste duene.

Sporten forgubbes

- Her i Norge har brevduesporten gått sterkt tilbake. Den forgubbes. Det er sånne gamlinger som meg som holder det gående, smiler Syverud, som er én av rundt 400 medlemmer i Norges Brevdueforbund.

Han har forsøkt å få sine egne barn og barnebarn interessert i duehold - uten hell.

- Jeg synes brevduer er en veldig fin hobby. Jeg startet med noen duer da jeg vokste opp på bondegård som liten gutt. Duene er noen fabelaktige flygere, og det er fantastisk å se dem fly opp i loddrett linje. Det er det ikke mange fugler som klarer. Nei, jeg skal ha duer i dueslaget så lenge jeg kan, sier 72-åringen før han slipper sine tre enkehanner ut på en liten luftetur. (NTB tema)