I dag markerer Miljøverndepartementet at det har gått 40 år siden det i 1972 ble opprettet som det første i sitt slag.

Nå mener Venstre at det er på tide å tenke nytt. At 40 år er nok.

- For 40 år siden var det nesten ingen som hadde hørt om klimagassutslipp og global oppvarming, sier leder av Venstres programkomité Guri Melby til Dagsavisen.

Nå vil partiet erstatte dagens olje- og energidepartement med et energi- og klimadepartement. Slik skal energipolitikken underlegges klimapolitikken.

Mer muskler

- Klimautfordringen er den største miljøutfordringen. I dag har Miljøverndepartementet få virkemidler og tiltak å sette inn, sier Melby, som er sentralstyremedlem i Venstre.

Hun viser til at de viktige klimatiltakene ligger i energipolitikken, hos Olje- og energidepartementet, og hos Finansdepartementet. Men de to departementene har ikke satt klima høyt på dagsorden, synes hun.

Da Miljøverndepartementet ble etablert i 1972, var det forut for sin tid. Nå mener Venstre at departementet preges av avmakt. Derfor er partiets gave til dagens jubilant å legge det ned i sin nåværende form - for å gi det større muskler og mer makt. Åslaug Haga (Sp) kom med et lignende forslag da hun var olje- og energiminister. Nå synes Venstre det er på tide å ta debatten igjen.

Vil flytte oljen

- Det må ikke være næringspolitiske hensyn som skal veie tyngst, sier Melby.

Hun peker på at klima- og energifondet som regjeringen lanserte i klimameldingen skal styres av Enova, som ligger under Olje- og energidepartementet. Hun mener det er et problem at den store pengestrømmen ikke ligger i Miljøverndepartementet.

Melbys blikk er rettet mot Danmark, som har tatt innersvingen på Norge i klimapolitikken med løfter om 40 prosent kutt i CO2-utslippene. Alt skal tas i Danmark.

- I Danmark har de klima- og energidepartement, i Norge har vi olje- og energidepartement. Det sier noe om hva slags sammenheng vi setter energipolitikken inn i, sier hun.

Oljesektoren vil Venstre dele mellom flere departementer. Melby viser til at Telenor i sin tid ble flyttet fra samferdsel til næring og mener Statoil er et eksempel på en del av oljepolitikken som på samme vis kan flyttes til Næringsdepartementet. Selve oljeforvaltningen vil hun beholde som en del av miljøpolitikken, mens næringsdelen altså flyttes.

Får støtte fra SV

Venstre får delvis støtte fra SVs miljøpolitiske talsmann, Lars Egeland.

- Vi bør ha et klima- og miljødepartement, sier Egeland til Dagsavisen.

Han mener det er fornuftig å flytte energipolitikken til Miljøverndepartementet og kan godt være med på å flytte oljepolitikken til Næringsdepartementet. Egeland synes dagens miljøverndepartement har for små muskler. Men han er skeptisk til å kalle et nytt departement for et klima- og energidepartement.

- Hvor blir det da av resten av miljøpolitikken, spør han.

Høyres Nikolai Astrup mener tanken bak forslaget er god, men sier til Dagsavisen at det er viktigere å styrke Miljøverndepartementets rolle som koordinator for miljø- og klimapolitikk i alle sektorer, ikke bare energisektoren.

Bellona er skeptisk

Einar Håndlykken i miljøstiftelsen Zero mener det er en interessant idé å lage et nytt departement. Men han frykter at miljøinteressene lett kan tape i et nytt departement der energisektoren er inkludert.

Også Bellonas Frederic Hauge er kritisk til å slå sammen departementene, fordi oljeinteressene står sterkt i Olje- og energidepartementet.

- Jeg tror oljeinteressene i OED er så sterke at det vil kunne gjøre vondt verre, sier han.

Politisk rådgiver Ivar Vigdenes (Sp) i Olje- og energidepartementet avviser forslaget fra Venstre.

- Utspillet fra Venstre er et uttrykk for et forståelig markeringsbehov, men er av åpenbare grunner ingen aktuell problemstilling, sier han kort.

samfunn@dagsavisen.no

Tidligere miljøministre skeptiske

KrF-leder Knut Arild Hareide var miljøvernminister i Bondevik II-regjeringen fra 2004 til 2005. Han er skeptisk til ideen fordi han frykter miljøvernet kan bli nedprioritert i andre sektorer.

- Jeg ser positivt på å gi klima mer oppmerksomhet, men jeg er litt skeptisk til dette forslaget fordi det forandrer tanken om at Miljøverndepartementet skal påvirke alle de andre sektorene. Miljøverndepartementet bør ha en overordnet rolle for alle sektorer, sier han.

Ap-veteranen Thorbjørn Berntsen var miljøvernminister fra 1990 til 1997. Han er ikke imponert over forslaget.

- Jeg synes at å rive opp denne departementsstrukturen i tide og utide bare er tull, sier Berntsen til Dagsavisen.

Han er ikke i tvil om at Miljøverndepartementet er riktig departement til å ha det overordnede ansvaret for å utforme klimapolitikken.

Kristin Hille Valla var miljøvernminister for Senterpartiet i perioden 1989-1990. I dag er hun fylkesmann i Oppland og vil derfor ikke uttale seg bastant.

- Men generelt sett er jeg av den typen person som tenker utvikling og at man må ta opp muligheter til å tenke nytt, sier hun.

Wenche Frogn Sellæg var miljøvernminister for Høyre i perioden 1981-1983. Nå er hun pensjonist, men er fortsatt aktiv, ikke minst i Besteforeldrenes klimaaksjon.

- Vi står overfor helt andre klimatrusler i dag enn det vi gjorde da jeg var i Miljøverndepartementet, for nå begynner truslene å bli veldig alvorlige. Men om Venstres forslag er den beste løsningen, har jeg ingen formening om nå, sier Sellæg.